Debatt

Kort sagt, lørdag 12. september

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Apotekene og influensavaksine. Sians demonstrasjon i Hamar. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Apotekene bidrar til bedre vaksinedekning

Aftenpostens lederartikkel 3. september refererer til at det nå er mulig å få influensavaksine direkte i apotek. Det er et viktig bidrag til å øke vaksinedekningen. Den har ligget langt under myndighetenes mål tidligere år. Lederen mener dette er et positivt bidrag, men er bekymret for prioriteringen av dem som er i risikogrupper. Bekymringen er ubegrunnet.

Folkehelseinstituttet (FHI) leverer vaksiner til kommunene og legene. De har i år økt bestillingen sin til 1,2 millioner vaksiner. Disse skal primært brukes av risikogruppene. Dette vil være nok til å nå nesten dobbelt så mange i risikogruppene som i fjor. I tillegg har apotekene bestilt flere hundre tusen vaksiner. Disse kan brukes av dem som vil å få satt vaksinen i et apotek. Dermed vil ikke vaksinering i apotek gå på bekostning av risikogruppene, men være et supplement.

Apotekbransjen er enig i at risikogruppene må prioriteres, og til det formålet sender altså FHI ut vaksiner til kommunene. Men også de av oss som omgås folk i risikogruppene, kan bidra til å redusere risikoen, nettopp ved å ta vaksinen.
Apotekene er klare til å vaksinere både risikogruppen og andre utover høsten. Det blir et viktig supplerende tilbud.

Per T. Lund, adm. direktør i Apotekforeningen


Ytringsfriheten skal ikke brukes til å spre rasisme

Kritikk er lov, og man kan faktisk gå ganske langt innenfor lovverket. Også religion kan og bør man kritisere, saklig. Måten Sian (Stopp islamiseringen av Norge) ytrer seg på, fremstår som hatefull.

Her i området har vi en historie å være stolt av, da Brumunddal tok avstand fra Arne Myrdal og FMI (Folkebevegelsen mot innvandring) uten vold, men ved å vende ryggen til. Det som skjedde da, er senere blitt gjentatt i markeringer mot rasisme. Å ta avstand fra det som bryter ned likeverd og fellesskap, er en verdi som er godt etablert. Men engasjementet, viljen og motet til å si fra må tennes igjen og ivaretas.
Det å være gjestfri, å akseptere og ønske velkommen det som er annerledes, er en dyd. Det åpner opp for sammen å skape et større «vi» – med rom for samspill og diskusjoner om verdier og praksis. I kristen tro og tradisjon er nestekjærlighet noe som gjelder alle. I Guds navn sier vi ja til menneskeverd og likeverd. Det innebærer også å si nei til all slags rasisme.

Når Sian nå kommer til Hamar, må vi sammen vende dem ryggen.

Solveig Fiske, biskop i Hamar bispedømme


Dagens skoleopptak bør videreføres

Camilla Stoltenberg, som ledet ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, er i Aftenposten 26. august kritisk til at kun to kommuner skal starte forsøk med fleksibel skolestart. Aftenposten støtter Stoltenberg på lederplass 28. august.

Undertegnende tilhørte flertallet i utvalget som ønsket å videreføre dagen opptakssystem. En viktig årsak til dette er at fleksibel skolestart ikke har tilstrekkelig støtte i eksisterende forskning. Faktisk viser studier at heterogene klasser og grupper kan gi små positive læringsresultater.

Det er også svært vanskelig å skille effekten av fleksibel skolestart fra effekten fra endringer som skjer i alder ved måletidspunktet. Dersom man sammenligner resultatene på en prøve for 2. trinn for elever som starter på skolen som henholdsvis seksåringer og syvåringer, vil antall år i skolen være likt, men syvåringene vil gjøre det bedre fordi de er ett år eldre på prøvetidspunktet.

Forskningsetisk bør man være ekstra varsom med forsøk på barn. De usikre positive effektene av fleksibel skolestart bør også veies opp mot risikoen for eventuelle negative konsekvenser.

Et sentralt prinsipp er at det er skolens ansvar å tilpasse seg til elevens forutsetninger. Fleksibel skolestart snur dette prinsippet delvis på hodet, ved at skolen skal «sortere» elevene etter kognitiv og sosial utvikling. Hvem skal foreta denne «sorteringen»? Hvordan håndtere uenighet? Hvordan hindre fordommer basert på elevenes sosioøkonomiske og etniske bakgrunn? Fører tiltaket til økt mobbing ved å lage et system som «sorterer» elevene etter «modenhet»?
Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.

Mats A. Kirkebirkeland, rådgiver i Civita og medlem av ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Apotek
  3. Rasisme

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 19. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 18. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, søndag 17. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 15. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 14. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 13. januar