Debatt

Marte Michelet stiller de viktige spørsmålene

  • Rolf Golombek
    Styreleder, Det mosaiske trossamfunn og tidl. styreleder HL-senteret
  • Ervin Kohn
    Forstander, Det mosaiske trossamfunn

Først etter Marte Michelets to bøker ble de fleste klar over at nordmenn deltok i nazistenes forsøk på å tilintetgjøre norske jøder, skriver debattantene. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Vi er takknemlige for at Marte Michelet stilte de spørsmålene vi ikke har våget å stille.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I flere tiår etter andre verdenskrig var deportasjonen av jøder fra Norge i 1942–43 nesten ikke omtalt av våre okkupasjonshistorikere. Selv etter Oskars Mendelsohns referanseverk Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, Bjarte Brulands Holocaust i Norge og mer enn 100 andre arbeider om norsk-jødisk historie, visste få at nordmenn deltok i nazistenes forsøk på å tilintetgjøre de jødene som bodde i Norge.

Rolf Golombek er styreleder i Det mosaiske trossamfunn og tidligere styreleder i HL-senteret. Ervin Kohn er forstander i Det mosaiske trossamfunn. Foto: Privat / NTB

Med Marte Michelets to bøker, Den største forbrytelsen og Hva visste hjemmefronten? er dette permanent endret. Gjennom hennes særegne kombinasjon av historisk metode og kritisk journalistikk er behandlingen av jødene i Norge under andre verdenskrig i ferd med å bli del av den kollektive historieforståelsen.

Gir Michelet rett i sak

Michelet stiller spørsmål som mange jødiske nordmenn lenge har følt de ikke kan stille: Var det antisemittiske holdninger også blant enkelte i hjemmefronten? Var det tilfeller av pengeutpressing i flyktningtransporten? Michelet svarer et ubetinget ja på begge spørsmålene. Vi oppfatter at i dag er dette lite kontroversielt.

I sin omtale av Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten? skriver forfatterne Elise Barring Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen i Aftenposten 21. november at «En leser av vår bok vil raskt oppdage at vi ikke avviser økonomiske motiver i deler av flyktningtransporten. Og det er konsensus om at det fantes tilfeller av antisemittisme i motstandsbevegelsen».

Forfatterne gir Michelet rett i sak, men mener at «Michelet tar feil folk».

  • Marte Michelet svarer forfatterne av «motboken»: Vi kunne vært allierte

Det må stilles flere kritiske spørsmål

Det er ikke vår oppgave å vurdere om Michelet kan dokumentere tilstrekkelig godt om hun peker på de rette. Jødiske nordmenns oppgave er å fortelle sine holocausthistorier på nytt og på nytt. Det er i tråd med den jødiske tradisjonen om «Å fortelle dine barn». Vi er opptatt av at det stilles flere kritiske spørsmål om holocaust i Norge, og at det forskes mer. For det er nok å ta av:

• Hvorfor ble de fem jødiske nordmennene som hadde overlevd Auschwitz, stående igjen da De hvite bussene hentet de norske fangene?

• Hvorfor ble de to som skulle hjelpe ekteparet Feldmann til å flykte til Sverige, men i stedet drepte dem, frifunnet for drap?

• Hvorfor skal vi ikke tro på uttalelsen fra Gunnar Sønsteby om at deler av hjemmefronten kjente til at jøder ville bli deportert flere måneder før aksjonene fant sted?

• Hvorfor ble det ikke satt i gang målrettede aksjoner for å redde jødene før Donau-transporten 26. november 1942?

• Var ikke nazistenes propaganda, registreringen av jøder fra tidlig i 1942 og massearrestasjonen av jødiske menn i oktober 1942 tilstrekkelig klare signaler om den kommende katastrofen?

• Hva visste den norske regjeringen i London, og hva lå til grunn for dens prioriteringer under okkupasjonen?

Vi er takknemlige for at Marte Michelet stilte de spørsmålene vi ikke har våget å stille.

Les også

  1. Nye feiltolkninger av kilder i Michelets kronikk

  2. Lite tillitvekkende fra Gyldendal

  3. Faghistorien har sviktet i studiet av det norske holocaust

  4. Hva visste Marte Michelet?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.