Debatt

Tør unge leger å si ifra om etnisk diskriminering?

  • Marie Louise Sunde
    MD, PhD og CEO i Equality Check
  • Friha Aftab
    Lege i spesialisering
Ferske tall viser at leger tilhørende en etnisk minoritet oftere opplever vitsing og latterliggjøring på bakgrunn av identitet eller tilhørighet, skriver innleggsforfatterne.

Våre kolleger forteller om ubehagelige episoder.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I kjølvannet av Black lives matter-bevegelsen ble det i flere sektorer etterlyst en kartlegging av diskriminering. Det er likevel gjort lite forskning på omfanget av diskriminering innen helsesektoren.

En undersøkelse fra 2013 utført av Yngre legers forening i Sverige viste at hver tredje lege hadde følt seg diskriminert på jobb. Etnisitet var en av de tre vanligste årsakene.

Mange tør ikke si ifra

Helsesektoren er allerede sårbar. En stor prosentandel av legene har ikke faste arbeidsforhold. De skal gjennom et spesialiseringsløp hvor man er avhengig av tilgang til prosedyrer og kurs.

Vikariater og lite utarbeidede systemer for å fange opp diskriminering gjør at mange ikke tør å melde ifra, i frykt for negative konsekvenser. Enda vanskeligere er det når uttalelsene kommer fra en overordnet.

I levekårsundersøkelsen oppga 22 prosent av norskfødte med innvandrerbakgrunn å ha opplevd forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet. Forskning viser at personer i høystatusyrker oftere opplever diskriminering. Dette kan ha sammenheng med at man er bevisst på diskriminering eller har andre forventninger til kolleger.

Marie Louise Sunde, lege med doktorgrad og gründer og daglig leder i Equality Check og Friha Aftab, lege i spesialisering.

Lett å bagatellisere

Våre kolleger forteller om ubehagelige episoder på møter, på operasjonsstuen og i lunsjen. En sykepleier som kaller legen «hun lille brune» eller turnuslegen som blir latterliggjort for hodeplagget sitt.

Det vanskelige med diskriminering er at enkeltepisoder kan være lett å bagatellisere, både for mottagerne og observatørene. Mottagerne ønsker ikke være «sensitive» eller sette kolleger i dårlig lys. Observatørene er blinde for omfanget og bortforklarer situasjonen som en vits eller uheldig kommentar.

Slik ukultur kan krympe det åpne samfunnet vi ønsker oss.

Men samlet sett blir effekten betydelig. For det er bekymringsfullt når kollegaen din gruer seg til kommentarene på jobb dagen etter. En rasjonalisering av slik ukultur krymper det åpne samfunnet vi ønsker oss.

Utrygge arbeidsforhold

En studie utført i USA viser at rasisme på arbeidsplassen blant leger er en reell utfordring. Mange av legene som hadde opplevd tilfeller av diskriminering, følte seg både utrygge og lite beskyttet av institusjonen.

Diskriminering fører ikke bare til konsekvenser for den enkelte lege, men gir også utrygge arbeidsforhold og utbrenthet. På sikt påvirker det kvaliteten på pasientsikkerhet og helsehjelp.

Sammen med likestillingsplattformen Equality Check startes det derfor en kampanje for å kartlegge omfanget av diskriminering innen helsevesenet. Foreløpige tall viser at leger tilhørende en etnisk minoritet oftere opplever vitsing og latterliggjøring på bakgrunn av identitet eller tilhørighet. Deres kvalifikasjoner og ferdigheter blir også oftere satt spørsmålstegn ved.

Skape endring

De opplever færre muligheter, mindre inkluderende kultur, mindre fremtidsutsikter i karrieren og mer ubevisst diskriminering. Foreløpig er ikke undersøkelsen stor nok til å kunne trekke konklusjoner, men tallene viser et mønster.

Vi jobber nå med å få større tallmateriale slik at vi kan kartlegge forekomst og skape endring. Skal man endre arbeidskulturen, må vi først tørre å tak i saker som er ubehagelige og kartlegge omfanget.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Diskriminering
  2. Forskning
  3. Helse