Norsk eierskapskontroll kan avskrekke utenlandske investorer
Tydelige regler og forutsigbarhet er avgjørende.
Som et relativt lite og åpent land mottar Norge mange utenlandske investeringer. Noen av disse kan skape sikkerhetsutfordinger.
«Vi anser dette som en avtale om salg mellom to kommersielle aktører, noe departementet ikke skal eller bør blande seg i», uttalte Næringsdepartementet om at et russisk selskap ville kjøpe den norske bedriften Bergen Engines.
Forsvarsdepartementet sa først at sikkerhetsloven ikke var gjeldende, men så snudde de. Nå jobber flere departementer med saken.
Dette viser hvor krevende det er å balansere sikkerhetsinteresser og gevinstene av en åpen økonomi.
Revolusjon i internasjonal økonomi?
Utenlandsinvesteringer kommer nå oftere fra land Norge ikke kan ha et sikkerhetssamarbeid med. Utenlandske eierskap i norske virksomheter kan derfor bli en sikkerhetsutfordring.
På grunn av skiftet i globale investeringsstrømmer er flere stater bekymret for sikkerhetskonsekvenser av utenlandsinvesteringer og innfører kontrollregimer på rekordtid. Dette er nærmest en revolusjon i internasjonal økonomi.
Norge innførte i 2018 et kapittel om eierskapskontroll i sikkerhetsloven. Dette er et inngrep i den frie etableringsretten og i retten til kapitalbevegelse. Det kan gi forsinkelser og stanse oppkjøp.
Det er særlig viktig for Norge å finne en god balanse mellom økonomisk åpenhet og sikkerhetsinteresser. Tydelige regler og forutsigbarhet er avgjørende. Hvis uforutsigbare situasjoner oppstår, som i Bergen Engines-saken, vil investorer kunne foretrekke å investere i andre land i stedet.
Uforutsigbarhet for investorer og selskaper
Norske myndigheter har hverken publisert informasjon om hvordan eierskapskontrollreglene praktiseres, eller hvordan kontrollmekanismen organiseres. Informasjonen investorer får, er det som står i loven. Hvilke uklarheter fører dette til?
Investoren må først avklare om virksomheten de ønsker å kjøpe, er underlagt sikkerhetsloven. Det er et krav for at eierskapskontrollreglene skal kunne anvendes.
Loven bygger på sektorprinsippet. Det innebærer at ulike departementer kan fatte vedtak om hvilke selskaper, innenfor sitt ansvarsområde, som skal omfattes av sikkerhetsloven. Det finnes ingen offentlig oversikt over hvilke selskaper i Norge som er underlagt regelverket.
Hvis selskapet er omfattet av sikkerhetsloven, har investoren meldeplikt til ansvarlig departement om oppkjøp, eventuelt til Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Så hvilken instans skal investoren melde fra til? Departementet som mottar meldingen, blir hovedansvarlig for å vurdere oppkjøpet og må koordinere med andre departementer og etater.
Ordningen krever kompetanse om eierskapskontrollreglene hos alle departementer. Det kreves også stor koordineringsevne på liten tid. Er dette mulig i praksis?
Hva skal vi gjøre?
Saken om Bergen Engines kan bli rapportert i de globale nyhetsbrevene til konsulentselskaper og advokatfirmaer som jobber med investeringer.
Gitt oppmerksomheten i mediene haster det å få en fungerende kontrollmekanisme i Norge. Grunnen er at vi kan risikere sikkerheten vår, men også fordi oppmerksomheten kan avskrekke investorer som er ønsket.
Andre land organiserer reglene på andre måter. I Tyskland er alle selskaper omfattet, men med høyere terskler for oppkjøp av «kritisk infrastruktur». Storbritannia definerer sektorer som automatisk omfattes av regelverket.
Disse landene har også sentralisert ansvaret for å ta imot meldinger om oppkjøp hos ett departement. Dermed har de ett kompetansemiljø innen investeringskontroll.
I Tyskland er reglene og løpet i kontrollen tydelig definert og tilgjengelig, noe som sikrer forutsigbarhet. Investorer kjenner kravene, hvor man skal henvende seg. Det er mindre risiko for kostbare forsinkelser i oppkjøpsprosessen.
Krever endringer i regelverket
I Norge vil myndighetene trolig kunne håndtere Bergen Engines-saken etter sikkerhetsloven. Denne saken vil imidlertid ikke være den eneste av sitt slag, og behandling av sikkerhetstruende oppkjøp bør fremover håndteres etter eierskapskontrollreglene. Da unngår man en reaktiv og hendelsesdreven håndtering.
Kontrollsystemer kan ikke eliminere risiko, men kan håndtere den. Sikkerhetsloven er et steg på veien. Men myndighetene bør legge opp til en mer gjennomsiktig og effektiv prosess for utenlandske investorer.
Arbeidet vil trolig kreve regelverksendringer i tillegg til en kommunikasjonsjobb overfor investorer og selskaper i Norge som i dag må håndtere oppkjøp i et lite forutsigbart juridisk landskap. Arbeidet er viktig for å ivareta nasjonal sikkerhet, men også for å sikre Norges velferdsgevinster.
- Flere saker om Bergen Engines-salget:
