Michelets beklagelse var ingen beklagelse. Tvert imot.
Ikke bare gjentok Marte Michelet de samme beskyldningene som hun har fremsatt i boken. Hun forsterket dem.
Bergen internasjonale litteraturfestival ble redusert til et reklamejippo for Marte Michelet. Forhåndsannonserte beklagelser og en stramt regissert pressekonferanse overskygget alt annet på programmet.
De såkalte beklagelsene fikk nasjonal mediedekning i dagevis, i forkant og etterkant. Men i realiteten beklaget hun ingenting. Tvert imot. Ikke bare gjentok hun de samme beskyldningene som hun har fremsatt i boken. Hun forsterket dem.
For hva sa hun egentlig? Hvordan valgte hun å formulere seg? «Jeg vil beklage min fremstilling av ledelsen i Carl Fredriksens Transport. Der ser jeg at jeg har gått for langt i å antyde at to navngitte personer, Reidar Larsen og Alf T. Pettersen, kun var drevet av et profittmotiv når de hjalp jøder på flukt.» Smak på den siste setningen. Det lille ordet kun. Reidar Larsen og Alf T. Pettersen var ikke kun drevet av profittmotiv. Altså, ikke bare. Men underforstått: Profitt var hovedmotivet.
Marte Michelet er en dreven journalist og forfatter. Hun har språket som verktøy. Hun vet nøyaktig hvilke ord hun velger. Dette var veloverveid, gjennomtenkt og nedrig.
