Store deler av feltet er svært skeptisk til rusreformen
Bent Høie (H) ga inntrykk av at hele feltet står bak rusreformen. Sover han i timen?
Debatten om rusreformen herjer. I NRKs Debatten 11. mars gikk begrepet «kunnskapsbasert» igjen. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) ga inntrykk av at hele feltet står bak rusreformen. Sover han i timen? Store deler av rusfeltet er derimot svært skeptisk, og det ble bekreftet i høringen om rusreformen i Stortinget 16. mars.
Debatten preges av hersketeknikker og polarisering. Det er trist. Foreningen Tryggere Ruspolitikk har kjørt massivt på med kunstutstillingen «Straff skader».
Det kan se ut til at Venstre, helseministeren og ulike organisasjoner har gått på samme mediestrategikurs for å si at rusreformen bygger på forskning, og at det ikke finnes forskningsmessig belegg for å si at straff bidrar til å hjelpe. Vi anerkjenner gode intensjoner, men savner nyansene her.
De som tar til motmæle og stiller kritiske spørsmål, blir oppfattet som kunnskapsløse og hjerteråe mennesker som vil straffe rusmisbrukere. Et forenklet narrativ som ikke tar med kompleksiteten i rusreformen, har fått slå rot. La oss forklare.
Er rusreformen kunnskapsbasert?
Anne Line Bretteville-Jensen, Jørgen G. Bramness og Knut Inge Klepp ved Folkehelseinstituttet (FHI) skriver at påstanden om at reformen ikke vil føre til en «nevneverdig økning i bruk», ikke er tilfredsstillende vitenskapelig begrunnet.
De påpeker også andre svakheter og stiller flere spørsmål knyttet til oppfølging og om det vil øke unges rusbruk (Aftenposten 11. mars).
Blir rusavhengige påført straff/lidelse?
Disputten mellom professor Helge Waal (Seraf) og professor Willy Pedersen er interessant. Sistnevnte hevder at de som er skeptiske til avkriminalisering, er tilhengere av straff og av å «påføre et onde».
Waal begrunner sitt syn med et ønske om å styrke det forebyggende arbeidet som har fått plass i rusfeltet i dag. Han viser til politiets praksis, som dreier seg om bekymringssamtaler, ruskontrakter og foreldre/skole-samarbeid, og at det ikke handler om å pine mennesker.
I dag er det ingen som dømmes for rusmiddelbruk alene. Fengselsdommene er knyttet til kriminalitet som vinningstyverier, vold, innførsel og salg av rusmidler (Waal, Dagbladet 9. mars). Statsadvokaten instruerte også politiet i 2014 om å nedprioritere brudd som omhandler bruk og besittelse.
Aftenposten mener: Rusreform på høy tid
Vil narkotikabruken øke?
Det er klar sammenheng mellom økt tilgang på cannabisstoffer og økt forekomst av psykiske lidelser.
I Sør-Rogaland er det 20–25 nye personer hvert år som helt unødvendig får psykoselidelser fordi de bruker disse ulovlige stoffene. Om tilgangen øker, vil tallet øke. Professor Jan Olav Johannessen ved Universitetet i Stavanger sier at internasjonal statistikk viser at liberalisering gir økt forbruk (Stavanger Aftenblad 12. mars).
Professor Thomas Clausen ved Seraf – Senter for rus- og avhengighetsforskning har flere ganger pekt på faren for økning av bruk.
Vil antall overdoser gå ned?
I Portugal viser statistikk at flere dør av andre helsemessige problemer knyttet til langvarig rusmisbruk enn i Norge. Estland avkriminaliserte rusmisbruk samtidig som Portugal, og der er antallet overdosedødsfall skyhøyt.
Det er lite som tyder på at nedgang i antall overdoser er en sannsynlig konsekvens av rusreformen, skriver Bretteville, Bramness og Klepp (FHI) i Aftenposten 11. mars.
Det er ikke grunn til å tro at overdoser går ned i Norge fordi om man avkriminaliserer narkotika. Rusreformen vil trolig føre til enda flere, ikke færre, overdoser, grunnet økt tilgjengelighet.
Rusreformen handler altså ikke kun om juridiske konsekvenser eller ei, men også om å begrense tilgang til narkotiske midler i samfunnet for å beskytte folket og samfunnet.
Vi skal også være klar over at noen av dem som roper høyest i debatten, ønsker å legalisere cannabis.
Opiater forskrevet av lege og lekkasje fra LAR-medikamenter bidrar også til overdoser. Skadereduksjon har også sine svakheter. Sårbare overganger gir også økt risiko for overdose.
Ensomhet er livsfarlig og fellesskap livsviktig i denne sammenheng. Mer tilfeldig oppfølging og økt tilgjengelighet kan få alvorlige følger for enkeltpersoner, pårørende og samfunn. Bruk og besittelse utgjør en svært liten del av problemet. Det er hva rusmidler gjør med folk, som skader.
Alternative straffereaksjoner
Vi vil hjelpe. La det være sagt. Vi mener også at vi kan bruke dagens lovverk for å gi flere alternative straffereaksjoner, noe som også gjøres i dag.
I en masterstudie hvor 24 personer ble intervjuet om hva som bidro til tilfriskning fra ruslidelse, kom det frem at fire av disse hadde fått valget mellom fengsel og et omsorgstilbud (paragraf 12).
Ytre press ble en faktor til å ta imot hjelp. I studien kommer det også̊ frem at de opplever ny identitet gjennom å erfare trygghet, kjærlighet, sosialt fellesskap og mestring. Dette motiverte dem til endring i eget liv (Marte Yri Evensen, 2018). Juridiske konsekvenser har allmennpreventiv effekt.
Trygge stabile relasjoner og erfaring i å kunne noe er noen av rammebetingelsene som gir grobunn for motstandskraft (Michael Rutter, 1985).
Forpliktelser og tydelige forventninger kan være beskyttelsesfaktorer. Når ungdom bruker rusmidler som svekker kognisjon, gir lærings- og konsentrasjonsvansker og øker faren for psykiske lidelser og psykoser, bør samfunnet bidra til å stoppe det.
Evalueringer viser at forpliktende ungdomskontrakter for å unngå påtale har hatt effekt (Tiur-modellen). Å fjerne disse reaksjonene og frata foreldre innsynsrett når barna er 16 år er etter vår mening et sjansespill. Dette viser kompleksiteten i forslaget, og ikke minst alvoret.
Vi trenger «nabokjerringa»
Vi etterlyser at «Mor Erna» kommer på banen og setter skapet på plass. Har ikke gutta på bakrommet fått holde på litt for lenge nå? Mye kan tyde på det.
Mange med oss mener at dette har gått over alle støvleskaft. Nå trenger vi nabokjerringa som bryr seg, og kanskje det kan være stortingsrepresentant Olaug Bollestad i Kristelig Folkeparti eller Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet som setter foten ned?
Kjersti Toppe i Senterpartiet har skjønt det: Det holder nå.
