Debatt

Kort sagt, torsdag 5. november

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Formuesskatt. Integrering gjennom idretten. Fremskrittspartiet og klimakrisen. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Civita har ikke «skoene på»

Frischsenteret og Norges miljø-og biovitenskapelige universitets utredning om formuesskatten har skapt mye debatt. Mine kolleger Mathilde Fasting og Steinar Juel og jeg er kritiske til utredningen og måten den er blitt presentert på, blant annet av Knut Røed, som var prosjektleder. Dette skrev vi om blant annet i Aftenposten 8. oktober og i et eget Civitanotat.

I et debattinnlegg kritiserer også professor Ole Gjems-Onstad utredningen. Han peker blant annet på at forskerne bak rapporten ikke har vært i kontakt med de små og mellomstore bedriftene som de skulle studere. «Forskning i elfenbenstårn er mange lei av», skriver Gjems-Onstad, og fikk svar fra seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret.

Vi skal ikke blande oss bort i diskusjonen mellom Gjems-Onstad og Markussen. Men vi reagerer litt på at Markussen viser til at forskerne hadde et innledende møte med Civita: I et forsøk på bedre å forstå hvordan formuesskatten oppfattes for dem som «har skoene på».

Civita har ikke «skoene på». Vårt råd, både da og i en tidligere samtale jeg hadde med Knut Røed, var å snakke med dem som faktisk har skoene på, nemlig små og mellomstore bedrifter som betaler formuesskatt. Dette for å forstå hvordan disse bedriftene og deres eiere tenker og handler. I tillegg kom vi med en rekke andre synspunkter på og innvendinger til måten Frischsenteret hadde planlagt å gjennomføre utredningen på.

Det er vanskelig å se at noe av dette ble tatt til følge, og det kan vi selvsagt bare ta til etterretning. Men da blir det også litt misvisende å peke på et møte med oss for å vise at man har forsøkt å forstå dem som «har skoene på».

Kristin Clemet, leder i Civita


Vil byrådet legge ned den største integreringsarenaen på Mortensrud?

Hver dag, syv dager i uken, møtes barn og unge fra alle deler av verden og ulike sosiale lag til kamp om fotballen på Mortensrud. Det kan det bli slutt på om forslaget til Oslo-budsjett for 2021 blir vedtatt.

Mortensrud er i endring, til det positive. I det lokale idrettslaget Klemetsrud IL ser vi det ved at antallet medlemmer vokser, ungdommene blir værende, andelen jenter øker og entusiasmen stiger.

Noe er i gjære, og nå skal området få drahjelp. Ny skole, flerbrukshall og bibliotek skal stå ferdig i 2024. For idretten er snart utslitte brakker, plasthall og kunstgress, historie. De fjernes i 2021 som en del av utbyggingen. Om noen år kommer nye.

I mellomtiden får vi midlertidige anlegg. Eller, får vi det? I forslaget til budsjett for 2021 er det ikke satt av en krone til de midlertidige idrettsanleggene. Skjer det, er det alvorlig for idretten og kroken på døren for fotballen på Mortensrud. 520 barn og unge må finne andre aktiviteter, eller drive gatelangs. Den positive utviklingen får en kraftig slagside.

Er det dette byrådet ønsker seg?

Gunnar Romsaas, styreleder, Klemetsrud IL fotball


Frischsenterets metodefeil

Seniorforsker Simen Markussen avviser min (og manges) kritikk av Frischsenterets rapport om formuesskatten (Aftenposten 31. oktober). Med ett unntak unngår Markussen å kommentere metodefeilene.

Han sier at kvantitative registerstudier ikke forutsetter kvalitative intervjuer. Men Frischsenteret kan bli et eksempel på at forskere må forstå virkeligheten for ikke å ende i skogen.

Sentralt for Frischsenteret er en omplasseringseffekt: For å unngå formuesskatt kjøper man ikke maskiner eller andre formuesskattepliktige eiendeler. Man ansetter heller arbeidskraft som ikke gir formuesskatt. Men ved ansettelser forventes inntjening minst lik lønnsutgiftene og uendret eller øket egenkapital og formuesskatt. For en typisk SMB (små og mellomstore bedrifter) er lønninger en utgift, ikke et nettotap (og ville føre til konkurs!).

Uvitenhet om regnskap og bedriftsøkonomi forklarer Frischsenterets tabbe.

Av de mange feil Markussen lar ligge, er ekstrapolering, det vil si uholdbar generalisering. Forsker man på økning av fartsgrensen med 50 prosent fra 110 til 165 km/t, vil man se at også personskader og dødsulykker øker. Vi vet ikke dermed hva som skjer ved å øke grensen fra 20 til 30 km/t. Men dette er Frischsenterets nivå.

Markussen er velkommen til BI (etter hjemmekontor og korona) for et åpent møte om formuesskatt og Frischsenterets metodefeil. Da bør også daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) inviteres angående hvorfor han var så ivrig på Frischsenteret at han brøt med anbudsbeskrivelsen, og Iselin Nybø (V) om hvorfor hun maksimerte dramaet ved å offentliggjøre de ville konklusjonene rett før budsjettet.

Ole Gjems-Onstad, professor, Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI


FpU: Det er på tide å ta klimakrisen på alvor

Kjære Carl I. Hagen, da vi leste ditt svar til politisk redaktør i Aftenposten, var det mye vi ikke likte å lese. Din fornektelse av et nærmest samlet forskersamfunns synspunkter og din argumentasjon om at CO2 utelukkende er den «livgivende gassen» viser at du ikke helt er på lag med ditt eget parti lenger.

I FpU tror vi på klimaendringer, men vi tror ikke på symbolpolitikk. Vi er veldig positive til karbonfangst og -lagring, men ikke hvis den norske stat skal risikere milliarder på det. Vi vil gjerne få ned utslippene, men det må være gjennom innovasjon hos næringslivet, ikke gjennom tvang fra oss politikere.

Det er på tide å ta klimakrisen på alvor. Det er på tide å lytte til forskere som har brukt en livstid på denne krisen, og føre god Frp-politikk for å løse den. Lavere skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Ikea har på eget initiativ lansert at de skal bli klimapositive innen 2030, uten så mye som én lov eller regel som tvinger dem. Det sier mye om at verden er på riktig spor. Vi politikere må bare sørge for at de riktige tiltakene får den oppmerksomheten de fortjener. Og de tiltakene som koster skjorta uten å få ned utslippene nevneverdig, må tas for det de er. For det vi med sikkerhet kan si, er at den symbolpolitikken som venstresiden roser opp i skyene, ikke er annet enn et stort luftslott som kommer til å sprekke.

Simen Velle, 1. nestformann, Viken FpU


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Formuesskatt
  2. Ruter
  3. Elektrifisering
  4. FpU
  5. Integrering
  6. Klima