Debatt

Jeg viser ikke lenger karikaturer i undervisningen

  • Kjersti Marie Heldaas
    Kjersti Marie Heldaas
    Lektor i norsk, geografi og samfunnskunnskap

Blomster og lys i Conflans-Sainte-Honorine ved Paris for å minnes læreren Samuel Paty, som ble drept for å ha vist elevene Muhammed-karikaturer. Foto: Eric Gaillard/AP/NTB

Hver enkelt lærer må kjenne på sine grenser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forrige fredag ble lærere over hele verden dypt rystet. Franske Samuel Paty ble drept fordi han var lærer. Vårt mandat og samfunnsoppgave, det vi er og det vi tror på, ble angrepet av en terrorist.

Paty var en engasjert lærer som blant annet underviste i ytringsfrihet. Han viste frem karikaturtegninger av profeten Muhammed og ble truet og drept på grunn av det. Jeg har også vist elever disse tegningene mange ganger, som et ledd i en større helhet, i et undervisningsopplegg om ytringsfrihet.

Den siste uken har lærere landet over diskutert viktigheten og nødvendigheten av å vise disse tegningene i undervisningen. Mange tar til orde for at nå vi det. Vi må ikke la terroristen vinne, hevder mange. Vi må vise dem av respekt for Samuel Patys prosjekt, sier andre.

Metodefrihet er viktig

Selv har jeg bestemt meg for å vente med å vise karikaturene nå. Jeg vil bruke tid, tenke meg godt om. Ikke fordi det er galt å vise karikaturtegninger, det er det ikke. Men jeg mener det er viktig at det nå ikke skapes konsensus om at vi som lærere må vise disse tegningene for å sikre elevene god undervisning i temaet ytringsfrihet.

Metodefrihet er alltid viktig for lærere. Det er ikke mindre viktig nå. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby har vært tydelig på at hver enkelt lærer har full støtte fra henne, uavhengig av hva man velger å gjøre.

Folk har reagert med sjokk og sorg etter drapet på den franske læreren Samuel Paty. Foto: Pascal Rossignol/AP/NTB

Vi må utfordre elevene

Ytringsfriheten er en del av ryggmargen i norsk skole. I nyere tid har vi tatt det som en selvfølge at vi kan undervise ganske fritt og uhindret om temaet. Vi kan snakke om tabubelagte emner, og vi kan gjøre det med en trygghet og viten om at vi gjennom kontekstualisering gir elevene et helt bilde som øver dem i kritisk tenkning.

Med Fagfornyelsen har det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap understreket ytringsfrihetens og den kritiske tankens stemme i skolen. Vi skal og må undervise i ytringsfrihet og ytringsfrihetens grenser. Vi må utfordre elevene, og vi må diskutere det ubehagelige. Plutselig er læreres ytringsfrihet truet med vold. Det må vi snakke om.

Arnulf Øverlands satire

Når jeg underviser i samfunnskritiske tekster i norskfaget, deler jeg dem ofte opp tematisk. Min didaktiske plan er å kontekstualisere, skape helhet, skape engasjement for en større sammenheng. Ofte starter vi med Arnulf Øverland og diktet «Riket er ditt!» fra 1927. Vi snakker også om sekulariseringsdebatten på 1930-tallet og da Øverland ble anklaget for blasfemi i talen «Kristendommen – den tiende landeplage» fra 1933.

Øverlands satiriske penn er ikke spesielt nennsom i sin harselas med kristendommen. Ikke helt ulikt karikaturtegningene fra vår egen tid.

Fra Rushdie til Charlie Hebdo

Salman Rushdie og hans Sataniske vers fra 1988 er en viktig religionskritisk roman. Ayatollah Khomeini utstedte en fatwa mot forfatteren etter utgivelsen. Den norske forleggeren William Nygård ble i 1993 utsatt for et attentatforsøk. Vi snakker om dette i klassen og diskuterer hva slike trusler og drapsforsøk gjør med ytringsfriheten.

Fra Sataniske vers er det naturlig å gå over til den tragiske terroren som rammet redaksjonen i den franske satireavisen Charlie Hebdo i 2015. Tolv mennesker ble drept i terrorangrepet fordi de publiserte Muhammad-karikaturene. Det er viktig å diskutere betydningen av at en terrororganisasjon forsøker å kneble den frie pressen med voldelige midler.

Kjenner meg sårbar

Rushdies tekst og terroren mot Charlie Hebdo er kjernen i saken vi nå står i. Skal vi vise karikaturtegninger eller skal vi ikke? Kan man ytre seg om hva som helst i ytringsfrihetens navn? Klarer vi å skape god religionskritikk uten at noen krenkes? Skal vi risikere livet i ytringsfrihetens navn? Lar vi terroren vinne? Dette er relevante spørsmål å stille og som kan åpne for gode refleksjoner hos elevene.

Terroren skal ikke stoppe samtaler om ytringsfrihet. Samtaler om ytringsfrihetens grenser hører hjemme i skolen. Men terroren får meg til å kjenne meg sårbar. Hver enkelt lærer må kjenne på sine grenser. Ingen må føle at de må vise disse tegningene, men at de kan hvis de vil.

  1. Les også

    Kunnskapsminister Guri Melby: Kampen for ytringsfrihet må vinnes hver dag

  2. Les også

    Lektor Christian Lomsdalen: Vi må ikke la ekstremistene eie sannheten om hvordan verden ser ut

  3. Les også

    Ayeesha Fakhir (16): Hvis vi muslimer mener det ikke er greit å vise karikaturer, bør det respekteres

  4. Les også

    Kronikk av Vibeke Rachline: Terrortrusselen er blitt mer uforutsigbar

Les mer om

  1. Terror
  2. Ytringsfrihet
  3. Undervisning
  4. Charlie Hebdo
  5. Demokrati

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Jeg står sammen med lærere etter det grusomme drapet i Frankrike

  2. KRONIKK

    De viktige verdiene i skolen er under angrep

  3. VERDEN

    Terrorangrepet utenfor Paris: Tenåring ba elever peke ut læreren før han angrep med kniv

  4. KOMMENTAR

    Halshuggingen bekrefter ytringsfrihetens krise

  5. VERDEN

    Striden mello NATO-allierte tilspisses etter islamkrangel - nå trues det med sanksjoner

  6. KRONIKK

    Med dette angrepet sniker terroren seg inn i skolegården