Debatt

Integritetstester er svært effektive for å motvirke uønsket adferd

  • Rudi Myrvang
    Rudi Myrvang
    Psykolog, spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Medlem av Norsk Psykologforenings Testpolitiske Utvalg

I A-magasinets vinkling er søkerens subjektive opplevelse av prosessen blitt altoverskyggende, skriver Rudi Myrvang. Foto: Paal Audestad

Det er viktig ikke å glemme arbeidsgivers perspektiv i denne saken.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I A-magasinet fikk vi nylig møte jobbsøker Anne Ringkvist som hadde fått nei hos butikkjeden Meny, etter at hun hadde gjennomført integritetstesten Mint. Hun opplevde at mange års erfaring fra butikk og kundeservice ble satt til side for et testresultat.

Det er lett å sympatisere med søkere som ikke når opp i ansettelsesprosesser, selv om de besitter den nødvendige kompetansen for stillingen. Samtidig er det viktig ikke helt å glemme arbeidsgivers perspektiv i denne saken. Som er at de naturlig nok ikke kjenner kandidaten like godt som han eller hun selv gjør. Og heller ikke har ubegrenset med tid til å bli kjent med vedkommende. I en slik sammenheng gir det god mening å benytte testverktøy som en del av prosessen.

Står lagelig til for hugg

At kandidater til en stilling opplever ansettelsesprosessen som ugrei, er ikke bra. Samtidig trenger ikke en slik opplevelse bety at prosessen reelt sett er dårlig.

I A-magasinets vinkling er søkerens subjektive opplevelse av prosessen blitt altoverskyggende.

Rudi Myrvang, psykolog Foto: Paal Audestad

Om avslaget kom med utgangspunkt i et intervju, ville det trolig ikke ha blitt oppslag. Årsaken er at intervjuet, dets mange begrensninger til tross, er svært utbredt. Og dermed også i høy grad forventet av arbeidssøkere. På tross av alle sine feil og mangler.

Integritetstester er relativt lite brukt i Norge. Samtidig har de en form og et fokus som gjør at de står lagelig til for hugg.

Kartlegger uærlighet

Integritetstestene er en variant av de mer utbredte personlighetsbeskrivelsene, men med et markant skille: At de primært kartlegger uønsket adferd. Som uærlighet og lav integritet. Og at det er fremtidig adferd som er i fokus. Av den grunn inneholder disse instrumentene gjerne spørsmålsstillinger som på grunn av sin indirekte (coverte) form kan oppleves som uvante, uklare og til dels fremmedgjørende.

I 2017 skrev også Dagens Næringsliv om Mint og dens spørsmålsstillinger på lederplass.

Ser vi på forskningen, derimot, er det godt dokumentert at integritetstester er svært effektive for å motvirke uønsket adferd, såkalt Counterproductive Work behavior (CPB). Som tyveri, slurv og brudd på sikkerhetsrutiner (Giordano m.fl. 2018). I tillegg regnes de blant de mest effektive instrumentene for å forutsi jobbsuksess (Schmidt m.fl. 1998).

Aftenposten kunne løftet blikket

Det er godt dokumentert at seleksjonsprosesser basert på testverktøy gjerne er mer objektive og rettferdige enn de som støtter seg på menneskelig skjønn alene. Fortsatt vil slike verktøybaserte prosesser intuitivt kunne oppleves som lite betryggende. Her kunne Aftenposten etter mitt skjønn løftet blikket og bidratt til en mer nyansert fremstilling av det som er et komplekst fagfelt.

Les også

Anne Ringkvist (49) ble møtt med ubehagelig test på jobbjakt

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Jobb og karriere
  3. A-magasinet