Debatt

Tvang i psykiatrien: Nå fortjener Høie ros | Målfrid J. Frahm Jensen og Astrid Weber

  • Målfrid J. Frahm Jensen, hjelpepleier/erfaringskonsulent, psykiatrisk klinikk, Stavanger universitetssykehus (2009-2015), og Astrid Weber, sosionom/erfaringskonsulent, psykisk helse- og rusklikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge

Helseminister Bent Høie roses for å ta tak i Lov om psykisk helsevern og gjøre det vanskeligere å bruke tvang overfor psykisk syke. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Å vedta lovendringen som gjør det vanskeligere å bruke tvang overfor psykisk syke, tyder på omsorg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har kritisert helseminister Bent Høie for ikke å gripe inn ved nedleggelser av traumetilbud, for kutt i tilbud til psykisk syke og for selektiv hørsel i en varslingssak om ulovlig tvangsmiddelbruk i Stavanger. Nå fortjener han ros.

Surmaget kritikk

Høie tar tak i Lov om psykisk helsevern og gjør det vanskeligere å bruke tvang overfor psykisk syke. Han fortjener ros og ikke surmaget kritikk fra leger, professorer og politi.

Endringen i Lov om psykisk helsevern fra 1. september kan være positiv for mange.

Målfrid J. Frahm Jensen

Astrid Weber

Fremfor å se hvem lovendringen kan være god for, så starter hylekoret med Professor Tor Ketil Larsen i spissen. Han påstår i flere aviser at Høie svikter de sykeste. I Aftenposten 31. august er overskriften «Høie svikter psykisk syke». I Aftenbladet 6. september kommer han med en feilaktig påstand: «Alvorlig psykisk syke uten rett til behandling».
Lege og pårørende Elisabeth Swensen skriver i Klassekampen lørdag 7. oktober « … ansvarsfraskrivelse blir omdøpt til frihet og menneskeverd».

Politi Per-Sverre Steinbakk i Bodø uttaler til NRK 6. oktober «- men det vi ser med den nye endringen er dårligere pasientbehandling, og mer arbeid for politiet».

Ingen ansvarsfraskrivelse

Å innskrenke retten til å bruke tvang er ikke ansvarsfraskrivelse, men en nødvendighet for å få ned tvangsbruken og for å tvinge frem gode måter å yte helsehjelp på.

Personer kan fortsatt legges inn på tvang hvis det er mistanke om alvorlig psykisk lidelse, mangel på samtykkekompetanse, frivillighet er forsøkt, samt noen flere vilkår. Med få unntak kan man derimot ikke gi antipsykotisk medisin med tvang før man har forsøkt å hjelpe personen på andre måter og observert vedkommende i fem døgn. Ved tvangsmedisinering har personen nå rett til fri rettshjelp.

Hvis man har samtykkekompetanse, men utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv og helse, kan man også legges inn på tvang.

En viktig endring er at personer som har samtykkekompetanse, enten de har dette på grunn av medisiner eller ikke, nå kan velge bort tvangsmedisineringen, selv om det medfører risiko for tilbakefall. Alle innenfor psykiatrien vet, eller bør vite, at disse medisinene er omstridt, kan være knyttet til tidlig død, og at mange opplever dem som svært ubehagelige. Ansatte bør også vite hva samtykkekompetanse innebærer og ikke innebærer.

Det vi forventer

Skal man gi psykisk syke god helsehjelp, må det finnes forsvarlige og omsorgsfulle alternativer til tvang.

Vi forventer en helsetjeneste som kommer tidlig på banen, gir god psykisk helsehjelp når det er påkrevd og som ikke avviser syke som søker hjelp med at de ikke er syke nok. Ved å gi hjelp tidlig, kan man avverge mye lidelse og store belastninger for pårørende og samfunn.

Å vedta lovendringen tyder på omsorg. Å påstå at det er ansvarsfraskrivelse faller på sin egen urimelighet. Selv om tvang av og til kan være påkrevd, er lovendringen nødvendig.

Vi heier på Høie, og håper heiaropene skal overdøve hylekoret til enkelte i helsetjenesten og i politiet.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Psykisk helsevern
  2. Bent Høie
  3. Tvangsbehandling