Debatt

Vi blir fetere og fetere, selv om vi følger statens kostholdsråd. Så hvor svikter det? | Kari-Mette Walmann Hidle

  • Kari-Mette Walmann Hidle, førsteamanuensis, Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder

Behandling av overvektige barn lykkes dårlig, og noen leger hevder at det ikke er mulig å hjelpe overvektige barn til normalvekt. Enkelte legger skylden på barna selv, skriver Kari-Mette Walmann Hidle. Foto: kwanchai.c / Shutterstock / NTB scanpix

Bidrar statens kostholdsråd til fedmeepidemien?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: kwanchai.c / Shutterstock

Vi blir fetere for hvert år, og flere får diabetes i ung alder. Tre av fire norske menn er overvektige i 2030, tror Verdens helseorganisasjon (WHO).

Nordmenn er flinke til å følge statens kostråd, men lite tyder på at det hjelper.

Mange opplever at resultatene av slanking uteblir, og at helsepersonell beskylder dem for å underslå hva de har spist. Manglende resultater kan føre til at pasienten anbefales kirurgi som mutilerer fordøyelsessystemet, en behandling som sjelden fører til normalvekt over tid.

Behandling av overvektige barn lykkes dårlig, og noen leger hevder at det ikke er mulig å hjelpe overvektige barn til normalvekt. Enkelte legger skylden på barna selv, som de hevder ikke følger deres anbefalinger.

Når behandlingen ikke virker, kan det beskrives som at kartet ikke passer med terrenget. Kunnskapen er kartet, mens pasientene er terrenget. Hva da om det er kartet som er feil? Tenk om statens kostråd faktisk bidrar til fedmeepidemien?

Pasientene prøver, feiler – og får skylden

Mange pasienter tar ansvar selv og leter etter bedre kart. De prøver å kutte kjøtt, meieriprodukter, gluten, korn eller sukker. Noen øker fettinntaket.

Det er forstemmende når representanter for det helsevesenet som har mislykkes i å hjelpe disse pasientene, tillater seg å harselere med deres anstrengelser for å ivareta helsen sin på egen hånd.

La oss gjøre et tankeeksperiment: En jente er overvektig og blir henvist lege. Hun følger legens råd, men vekten øker. Legen følger tettere opp, og barnet utvikler diabetes 2 og fedme. Vekten og helseproblemene fortsetter å øke og hemmer jenta i hverdagen. Legen intensiverer oppfølgingen, uten resultat. Hva bør legen gjøre?

Tankeeksperimentet bygger på en virkelig hendelse, og synliggjør det etiske ansvaret i å forvalte helseråd. Når behandlingen ikke hjelper, men forsterker pasientens problemer, bør legen revurdere strategien.

Det er nødvendig at helsepersonell er bevisste på at deres kunnskap aldri er sikker, den er bare gyldig inntil den er motbevist.

Det betyr at man må merke seg signaler som tyder på at noe er galt, og tenke nytt. Hva om vi bygger på feilaktig kunnskap? Hvilke alternative forklaringsmodeller finnes? Kan forskning og praksis være påvirket av økonomiske eller andre interesser?

Den store, fete overraskelsen

Dette er grensesprengende og helt nødvendige tanker, og i dag tenker mange pasienter, leger, kardiologer, nyrespesialister og andre slik.

I den prisbelønte boken The Big Fat Surprise gikk den amerikanske journalisten Nina Teicholz systematisk gjennom grunnlaget for å redusere forbruket av fett til fordel for karbohydrater. Hun avslørte at rådene mangler vitenskapelig fundament, og synliggjorde hvordan økonomiske og politiske interesser har korrumpert beslutningsprosessen.

Teicholz har møtt betydelig motstand, men hennes påstander er godt dokumenterte og vinner terreng. Da hun fulgte opp med en artikkel i det anerkjente medisinske tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) ble det furore. En rekke forskere krevde at artikkelen ble trukket, uten å vinne frem. BMJ konkluderte artikkelen holdt mål vitenskapelig.

Den sterke motstanden handler om mer enn vitenskap. Det er makt, prestisje og penger i mat og helse.

Utvikling i forskning om fett og faste

Denne uken presenterte presidenten i World Heart Foundation, den canadiske kardiologen Salim Yusuf, resultater fra en stor internasjonal studie om ernæring og hjerte- og karsykdom. Han hevder at hvis man spiser så mye karbohydrater som WHO anbefaler, gir dette økt risiko for hjerte- og karsykdom. Mettet fett er derimot trygt, mener han.

Den norske FATFUNC-studien ved KB Jebsen senter for diabetesforskning ved Universitetet i Bergen har lignende resultater. De fant forbedret vekt og blodverdier hos en gruppe menn som ble satt på et høyfettkosthold med mye fett.

I The Obesity Code, som kom i fjor, presenterer Dr. Jason Fung fedme som et hormonelt problem. Insulinet styrer kroppens håndtering av energi, og Fung er derfor opptatt av når og hvor ofte man spiser. Regelmessig faste er et redskap til kontroll over kroppens insulinproduksjon og tilgang til lagret fett hos pasienter med insulinresistens, mener Fung, og hevder at hans pasienter har bedre effekt av faste enn andre har av kirurgi.

Faren ved at pasientene leter på egen hånd

Statens kostråd skal være forskningsbaserte og er dermed ikke fastsatt en gang for alle. Myndighetene skal følge med i forskningen og oppdatere veiledningen.

Helsedirektoratet opplyser at de forventer å motta en litteraturgjennomgang om fett i kosten og diabetes 2 til sommeren. Det kan føre til endrede råd om forholdet mellom fett og karbohydrater.

Det er lenge siden legen kunne forvalte kunnskapsfeltet alene.

Helsepersonell må følge med i kunnskapsutviklingen og sette seg inn i ny forskning før de avviser alternative tilnærminger.

For å gi råd som faktisk hjelper må de lytte til pasientenes erfaringer. Hvis ikke må pasientene selv finne løsninger alene. De blir prisgitt egen evne til å navigere i krevende marked av tilbydere. Det kan forsterke tendensen til at de med best utdannelse og mest ressurser får den beste hjelpen.

Delta i debattene i Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Slanking
  2. Helsedirektoratet
  3. Kostholdsråd

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Grov feilslutning om kostråd

  2. DEBATT

    Meninger: Kostholdsråd på utrygg grunn

  3. DEBATT

    Når mennesker med diabetes får råd om å spise mye sukker, må det gå galt

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 27. februar

  5. VITEN

    Fedme kan være bestemt av gener, ikke viljestyrke

  6. NORGE

    Overraskende funn om slankeopererte: Mindre diabetes og høyt blodtrykk, men mer angst og depresjon