Debatt

Det er forskjell på forskjeller | Einar Lie

  • Einar Lie, professor i økonomisk historie, UiO

Da Einar Lie skrev om konsekvenser av kjønnsroller og utdanningsvalg mottok han en mengde e-poster fra foreldre, lærere og andre som hadde lange engasjerte historier fra egen hverdag. Og jeg ble spurt av organisasjoner og offentlige institusjoner om jeg kunne komme og snakke om temaet. Thomas Brun

Forskjellen mellom gutter og jenters valg av utdanning er en utfordring mange ser, men som medier og forskere har vært mindre opptatt av.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den kommentaren her i avisen som jeg uten sammenligning har fått fleste tilbakemeldinger på, var en tekst som så på gutters og unge menns møte med skolen og høyere utdanning.
Her viste jeg til hvordan gutter gjør det dårligere enn jentene på skolen, deltar mindre i høyere utdanning, og hvordan universitetenes prestisjeutdanninger med høye karakterkrav – medisin, psykologi og jus – nå er i ferd med å bli rene jentefag.

Forskjellene i utdanningsnivå preger bosettingsmønstre. Og det er stadig flere menn som aldri får barn eller inngår i stabile parforhold.

Jeg mottok en mengde interesserte e-poster fra foreldre, lærere og andre som hadde lange engasjerte historier fra egen hverdag. Og jeg ble spurt av organisasjoner og offentlige institusjoner om jeg kunne komme og snakke om temaet.
Den eneste kritiske reaksjonen jeg mottok, var faktisk fra tre likestillingsforskere, gjennom et innlegg her i avisen.

Ikke alle til lags

For et par uker siden skrev Camilla Stoltenberg en kronikk med et lignende innhold, der hun blant annet pekte på at mange gutter gjorde det dårlig på skolen.

Hun spurte om det kunne skyldes at guttene var mindre tidlig modne enn jentene, og at prestasjonene i de tidlige årene siden forplantet seg gjennom utdanningssystemet.

Kommentaren har vært mye diskutert. Den eneste negative reaksjonen jeg har sett i denne avisen kom på lørdag, gjennom en kronikk fra en av veteranene i norsk kjønnsforskning, Harriet Bjerrum Nielsen.

Tradisjonelle valg

Hennes hovedpoeng er at menn og kvinner i hovedsak finner ulike plasser i utdanningssystemet fordi de gjør ulike yrkesmessige valg. Gutter er blant annet mer interessert yrkesfag og håndverk, og ender derfor opp med kortere formell utdannelse enn jentene.
Nielsen presenterte interessant materiale omkring frafall og yrkesliv, og mye er det sikkert i henvisningen til tradisjonelle gutteroller.

Men guttene har altså dårligere karakterer enn jentene og velger videregående opplæring ut fra et smalere mulighetsrom.

Det er vanskelig å tro at dette ikke influerer på senere valg. Og de store forskjellene i hvem som når høyere utdanning og særlig prestisjestudier, er uansett et virkende faktum.

Mannskulturen

Det var Nielsens konklusjon jeg virkelig stusset over: Bildet av gutter som «tapere» vekker mye raskere og høyere alarmklokker enn bildet av jenter som «tapere», skriver hun. «På den måte avspeiler lydnivået i den stadig tilbakevendende guttedebatten at vi fortsatt lever i en kultur hvor menn ses på som kulturens hovedpersoner.»
Her tror jeg Nielsen bommer. Grunnen til at tekster som den fra Camilla Stoltenberg får stor oppmerksomhet, er nok heller fordi dette er en utfordring mange ser, men som medier og forskere på feltet sammen har vært mindre opptatt av.

Hadde universitetene og høyskolene hatt samme mannsdominans nå som de hadde på sekstitallet, ville det ikke blitt sett som et mindre problem – tvert imot.

Og når interessen for de nye skjevhetene reduseres til enda et utslag av mannskulturen, kan man mistenke at det fortsatt vil ta litt tid før likestillingsforskningen tar de nye utfordringene fullt inn over seg.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


  1. Les også

    Aftenposten mener: Bør bli lettere å bytte til yrkesfag

Les mer om

  1. Oslo-skolen
  2. Camilla Stoltenberg
  3. Kultur
  4. Skole og utdanning
  5. Kjønnsroller
  6. Likestillings- og diskrimineringsombudet

Oslo-skolen

  1. KRONIKK

    Læreren har påtatt seg rollen som underholder

  2. KOMMENTAR

    Kommentar: Hvordan ville konflikten rundt Oslo-skolen ha endt uten varslene?

  3. OSLOBY

    Eks-direktør om konflikten: – Byrådet har ingen faktisk dokumentasjon

  4. OSLOBY

    «Manglende åpenhet, detaljstyring og frykt for represalier»

  5. KRONIKK

    Oslo-skolen tør å satse. Fortsett med det.

  6. KRONIKK

    Det brenner på Stovner. Hvem skal slukke brannene?