Helsehjelp fra hvermannsen
Seksualitet er en del av mennesket som ikke kan skilles fra andre livsaspekter.
Du, som pasient, skal føle deg trygg når du drar til legen. Du skal vite at de har kompetansen og erfaringen som trengs for å gi deg behandling, og at de har slitt seg gjennom en krevende utdanning fordi de har lyst til å hjelpe. Det er nettopp slik helsevesenet var ment å fungere: Om man har brukket et bein, får man hjelp av en med kompetansen til det.
Men i dagens samfunn er det personer som tar imot pasienter og behandler dem uten at de er helsepersonell, uten at de følger helsepersonellloven og uten at de følger fastsatte etiske retningslinjer. Mange pasienter er ikke klar over dette når de oppsøker dem.
Dette er realiteten i det uregulerte fagfeltet sexologi.
Sårbar pasientgruppe
Instagram og andre sosiale medier florerer av personer som tilbyr sexologisk terapi og behandling uten at de har kompetansen eller utdanningen til å kunne hjelpe pasienter.
«Sexolog» er nemlig ikke en yrkesbeskyttet tittel. I praksis betyr dette at hvem som helst kan tilby sexologisk rådgivning, terapi, behandling, kalle det hva man kalle det vil, uten at det foreligger formelle krav til hva de må kunne.
Mange personer som oppsøker hjelp, vet ikke dette. De utgjør en sårbar pasientgruppe som sliter med alt fra ereksjonssvikt og mangel på seksuell lyst, til smerter i underlivet og traumer etter seksuelle overgrep.
Nødvendige krav
I påvente av at myndighetene kommer på banen har Nordic Association of Clinical Sexology (NACS) laget en egen autorisasjonsordning. Medlemslandene, deriblant Norge, følger denne ordningen.
Kravene inkluderer minimum treårig helse- eller sosialfaglig utdanning, minimum 60 poeng videreutdanning i sexologi, erfaring fra klinisk sexologisk arbeid og veiledning fra en erfaren kollega.
Noen spør om alt dette egentlig trengs for å kunne gi sexologisk behandling. Svaret er et klart og klinkende: Ja!
Hele mennesket
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er nemlig seksualitet en del av mennesket som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Det inngår i menneskers tanker, følelser, handlinger og samspill med andre. Dermed kan ikke seksuelle problemstillinger behandles som en enkel og overfladisk ting, men behandlingen må rettes mot hele mennesket.
Slike problemstillinger krever en grundig kartleggingsprosess for å kunne forstå de bakenforliggende årsakene. Mangel på seksuell lyst kan kanskje skyldes traumer etter seksuelle overgrep, bivirkninger fra antidepressiver eller noe annet.
Nettopp derfor er det utrolig viktig at de som yter sexologisk behandling, evner og har kompetansen til å forstå det helhetlige perspektivet i problemstillingene de møter.
Seksuell helse er ekte helse
Enkeltpersoner som markedsfører seg på sosiale medier og tilbyr sexologisk behandling til høye priser, sitter forhåpentlig med gode hensikter og et ønske om å hjelpe. Jeg ønsker ikke å henge ut disse individene, for det er jo fantastisk å se at flere brenner for seksuell helse.
Men seksuell helse er ekte helse, og dermed kan vi ikke fortsette å la mennesker uten helsefaglig utdanning behandle helseproblemer.
Det at Stortinget og Helsedirektoratet fremdeles henger bakpå og ikke lager formelle krav, sender et signal om at de ikke anser seksuell helse som helse. Dette er stikk i strid med hva WHO mener, nemlig at god seksuell helse er en vesentlig del av menneskers helse og velvære.
Det er på tide at vi som samfunn anerkjenner dette. Appellen med dette innlegget er derfor følgende: Stortinget og Helsedirektoratet må sette krav til de som tilbyr sexologisk behandling. I dag henger de etter, og dette går utover en sårbar pasientgruppe som fortjener god og forsvarlig helsehjelp.
