Maktkampen mellom Tyrkia og Frankrike er ikke en verdikamp mellom islam og ytringsfrihet

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og den franske presidenten Emmanuel Macron leder hvert sitt Nato-land.

Vi må stå sammen i kampen mot ekstremisme, uavhengig av religion og nasjonalitet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Statsmaktene må arbeide mot ekstremisme fremfor å ta side i maktkampen mellom Frankrike og Tyrkia. Dette er ikke en verdikamp mellom islam og ytringsfrihet. Dette er en kamp mot ekstremisme.

Fire mennesker ble nylig offer for terrorangrep i Frankrike. Terroristene ropte det muslimske uttrykket «allahu akbar!» etter de brutale drapene. For mange skaper dette umiddelbare assosiasjoner til Islam og muslimer.

Forebygging krever konkrete tiltak

Terror fra islamister må bekjempes på andre måter enn å be liberale muslimer ta avstand fra terrorangrep.

Aktører som sprer voldelig propaganda på sosiale medier, må slås ned på. Og det må investeres i forebyggende tiltak i miljøer som er utsatt for rekruttering. Dette er imidlertid ikke et ansvar som utelukkende ligger hos myndighetene.

Sarah Zahid (t.v.) og Katja Busuttil er medlemmer i Unge Venstre.

Et av de viktigste tiltakene mot all form for ekstremisme er arbeidet mot utenforskap. Det er en dugnad som både borgere og statsmakter må delta i.

Politisk ansvar å bekjempe polarisering

Etter terrorangrepet uttalte Frankrikes president Emmanuel Macron at «islam er i krise». Slike uttrykk er stigmatiserende overfor den alminnelige muslim, uavhengig av kontekst og formål. Det kan dessuten bli misbrukt av ekstremister.

Uttalelsene skapte reaksjoner i en del muslimske land. Det har oppstått en ideologisk maktkamp mellom liberale verdier. Frankrike går i spissen mot Tyrkia, som gjør seg til anfører for de muslimske landene.

Nyansene i situasjonen blir visket ut. Som at det ikke er noen motsetning mellom det å være muslim og det å være en tilhenger av ytringsfriheten, og at man kan være motstander av både muhammedkarikaturer og terrorisme.

Nylig poengterte en selvkritisk Macron at terrorangrepene ble gjennomført av dem som forvrenger islams lære.

Her treffer han spikeren på hodet, men uttalelsen har kommet for sent. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har alt fått en større plattform. Dette sier mye om hvor viktig det er å uttrykke seg nyansert.

Dialog fremfor fordømmelse

Frp-leder Siv Jensen mener at statsminister Erna Solberg (H) bør fordømme Erdogan og gi Macron støtte i det hun beskriver som en ny karikaturstrid. Dette kan undergrave en søken etter gode løsninger.

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener imidlertid at politiske ledere bør avstå fra «å snakke konfliktene opp». Han ber Tyrkia og Frankrike opprette dialog. Støre foreslår å verne verdier som er under press, som lærere- og karikaturtegneres ytringsfrihet og friheten til å utøve egen religion. Da er vi avhengig av dialog og debatt.

Løsningen er ikke å fordømme islam eller kreve at muslimer tar avstand fra noe de ikke har tilknytning til. Vi må heller stå sammen i kampen mot ekstremisme – uavhengig av religion og nasjonalitet.