Debatt

Kort sagt, torsdag 29. oktober

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Riving av Gaustad sykehus. Seksualiserte bilder og kvinneforakt. Barnevernet. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gaustad skal ikke rives

Hilde Rognlien Johansen har i et innlegg 22. oktober flere påstander som må kommenteres.

1. Det er ingen planer om å rive Gaustad. Gaustad sykehus fra 1855 er underlagt strenge verne- og fredningsbestemmelser både hva angår bygg, interiør og uteområder.

Etter at psykisk helsevern og rus- og avhengighetsbehandling er samlet i nye bygg på Nye Aker, vil Gaustad sykehus fortsatt bli brukt som en del av Oslo universitetssykehus (OUS). Hvordan er ikke bestemt i detalj, men en mulighetsstudie peker på funksjonsområder som forskning, utdanning, læringsaktiviteter og biblioteker.

2. Hvordan Ullevål skal utvikles etter 2030–2035, vil bli gjenstand for mange diskusjoner, høringer og offentlig debatt. Dette ligger fortsatt langt frem i tid.

Ullevål er en viktig del av OUS og vil stå for en stor andel av akutt og elektiv aktivitet frem til 2030. Også etter at nye sykehus er åpnet på Aker og Rikshospitalet, vil det være aktivitet igjen på Ullevål.

3. Påstanden om «smittetårn»: Det er ingen sammenheng mellom antall etasjer og smittepotensial i en bygning. Dette er tilbakevist av uavhengige fagmiljøer. Samme konklusjon er nylig formulert av en bredt sammensatt arbeidsgruppe i OUS. Det som har betydning, er design og tekniske installasjoner i bygget, som ventilasjon, isolater og fleksible skillelinjer, og selvsagt kompetanse, planverk, riktig utstyr og rutiner hos de ansatte.

De nye byggene skal bidra til et bedre tilbud til befolkningen. Samtidig vil behandling og pasientforløp se annerledes ut i 2030. Ingen av oss kan si akkurat hvordan fremtiden ser ut, men nye bygg gjør oss bedre rustet til å møte den.

Planene legger opp til tidsriktige og effektive arealer for akutt og planlagt mottak, velutstyrte og nøye plasserte arealer for diagnostikk og behandling, 1-sengsrom til alle innlagte pasienter og et sykehus med infrastruktur og kompetanse til å yte helsehjelp til pasienter som bor hjemme eller på institusjon.

Børge Einrem, kommunikasjonsdirektør, Oslo universitetssykehus


Forakt mot kvinner

Tankegodset presentert av Bjørn Gabrielsen 22. oktober er fra 1856. Forakt mot kvinner pakket inn som treåringer pakker inn en trehjulssykkel. At kvinners valg «antyder noe ubehagelig om vår tids fedre», er misogyni. Han sier at kvinners valg er menns ansvar. Var det bedre før da kvinner var menns eiendel?

På ett punkt er jeg og Gabrielsen enige: Barn burde ikke føle press til å dele bilder. Ved å gjøre digitalisert seksualitet mellom samtykkende voksne ok, vil grensen mot tvang, utnyttelse og seksualisering av barn bli tydeligere. Som foreldre har vi plikt å beskytte våre små barn.

«Den rådende ideologien sier at enhver person har ukrenkelig rett til å bestemme over egen kropp», skriver Gabrielsen. Fremskritt vi har jobbet for i århundrer, reduseres til «rådende ideologi».

Jeg undres: Er han lei seg for at slavedrift er avskaffet? Han skriver at ungdommen er forbigående og fotballspillere har korte karrierer. Burde da fedre redde unge menn fra å tjene penger på fotball? Burde fedre som betaler for å se fotball, skamme seg?

Det finnes flere måter å demontere patriarkatet på, men dette har ikke patriarkatet noe med.

Lynn Myrdal, PolyNorge

Myndigheter som offentlige oppdragere

Jeg arbeider i et krysskulturelt miljø på Grønland i Oslo. En stor del av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Forholdet mellom myndigheter og folk er ikke alltid godt, ofte tvert om. Gjensidig tillit og forståelse kan være mangelvare.

Et eksempel: Jeg kjenner noen familier med innvandrerbakgrunn som i løpet av de siste par uker har fått brev fra barnevernet med bekymringsmelding om barn i familien. To dager senere reiste noen voksne med fire barn til Kenya. Der ble barna satt igjen hos fjerne slektninger. Blir det godt for barna?
Myndighetenes markering og selvhevdelse om rolle og posisjon er en viktig faktor! «De andre» må forstå det «vi» mener er best! Det blir ikke dialog, men monolog – ensidig tale fra myndighetenes side. Hva med andre sider i samfunnet? Som den angivelige ytringsfriheten. Det etablerte samfunnet, «makten», insisterer på å kunne ydmyke og latterliggjøre minoriteters oppfatninger og holdninger. Egentlig er det makt(mis)bruk.

Hvorfor insistere på roller og makt i møte med andre? Hva med å senke guarden og snakke sammen? Det er ikke sikkert det er så vanskelig. Men nå gjaldt det altså de barna.

Trond Ali Linstad, Oslo

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Psykisk helsevern
  3. Oslo universitetssykehus (OUS)
  4. Barnevernet

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 20. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 12. november