Åpningen av Nasjonalmuseet er forsinket. Igjen. Vi forstår at publikum forventer mer.
I 2022 har kunstsamlingen vår ikke vært tilgjengelig for publikum på tre år. Det er trist og frustrerende.
«Gjør kunsten tilgjengelig for alle – og hver enkelt». Dette er den første setningen i Nasjonalmuseets visjon. Den forplikter.
Jeg beklager overfor publikum at Nasjonalmuseet i disse tider ikke har et utstillingsprogram av det kaliberet folk forventer, og som vi og våre foresatte ønsker oss.
Jeg, Nasjonalmuseets ansatte, vårt styre, Kulturdepartementet, regjeringen og Stortinget deler samme ambisjon. Stortingsproposisjon 108 S (2012–13) lå til grunn for Stortingets vedtak om å bygge det nye Nasjonalmuseet. Der står det:
«Nasjonalmuseet skal vera ein nyskapande møteplass der eit breitt samansett publikum skal oppleva og få kunnskap om dei visuelle kunstartane. Nybygget på Vestbanen skal markera Nasjonalmuseet som ein utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå.»
Frank Rossavik kommenterer: Nasjonalmuseet bør vise vei. Isteden viser det en velkjent evne til å støvsuge statsbudsjettet.
Dette museet skulle vært åpent nå. I høst skulle vi hatt tusenvis av kvadratmeter med utstillinger og et hav av aktiviteter og tilbud. Det er ikke tilfredsstillende at vi ikke kan levere på dette, og forståelig at man spør om vårt tilbud nå står i forhold til de bevilgningene vi mottar.
Svaret er her og nå dessverre nei. Alle vi som jobber i Nasjonalmuseet, tar det på største alvor. Hvorfor er det blitt slik?
Vi burde hatt en plan B
Vi stengte Nasjonalgalleriet midlertidig 13. januar i fjor. Da var avtalen med Statsbygg at nybygget skulle være klart for inntak av kunst seks måneder senere. Derfor gjorde vi kunsten klar for flytting.
Som kjent ble ikke bygget klart til å ta inn kunst da. Det er det fortsatt ikke. I fjor høst ble det kjent at byggeprosjektet var ytterligere forsinket, og åpningen av det nye museet måtte skyves til 2021. Ytterligere forsinkelser i byggeprosjektet kombinert med komplikasjonene ved covid-19 gjør nå at åpningen skyves igjen, til 2022.
Vi har løpende planlagt for innflytting på hver nye dato som er satt. Forsinkelsene har kommet gradvis, den ene etter den andre. Hadde vi visst at det nye Nasjonalmuseet ikke ville åpne før i 2022, hadde vi selvsagt planlagt annerledes.
Effekten av en pandemi kunne ingen ha tatt høyde for. Men sett i ettertid burde vi hatt en mer omfattende plan for eventuelle forsinkelser i byggeprosjektet. Det har vi ikke, for vi har dedikert ressursene våre til å flytte inn i det nye museet på en trygg og rask måte, så snart som mulig. Å være effektive og levere med én gang bygget sto klart.
Tilbudet er ikke tilstrekkelig
Samtidig er det feil å fremstille det som om vi ikke har et publikumstilbud eller noen som helst aktiviteter. Vi viste i vår og sommer frem store deler av fjorårets innkjøp i utstillingen «En samling blir til». Utstillingen fikk fine kritikker fra anmelderne, men hadde dessverre få besøkende under koronapandemien.
Vi har i år tre utstillinger på norgesturné, vi bygger opp til åpningsutstillingen «Jeg kaller det kunst» i det nye museet med arrangementsserien «Sidesprang» ulike steder over vårt langstrakte land. I tillegg kommer en rekke arrangementer og digitale tilbud.
Det er noe, men ikke godt nok, slik situasjonen har utviklet seg. Nå må vi gjøre vårt beste for at publikum får et skikkelig tilbud frem til det nye Nasjonalmuseet åpner i 2022.
Høye beløp
Vi forstår at publikum forventer mer av et museum som hvert år får store bevilgninger over statsbudsjettet. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 er det foreslått en bevilgning til Nasjonalmuseet på 881,4 millioner kroner.
Det er mye penger. De skal blant annet brukes til husleie til mange ulike lokasjoner og fjernmagasiner der kunsten nå befinner seg, flytting av hele Nasjonalmuseets samling, strøm, lønn, vakthold, montering av kunst i det nye museet og mye, mye mer – blant annet innkjøp av kunst.
At beløpet er så høyt, skyldes til en viss grad at flytteprosessen og klargjøringen av samlingen vår i det nye Nasjonalmuseet er kostbar. Det er dyrt å ta vare på uvurderlige samlinger, også når de i stor grad lagres.
Dette er Norges nasjonalarv. Driften av det nye museet koster, og husleien i det nye museet alene er satt til 272,9 millioner kroner i 2021. Bevilgningen over statsbudsjettet vitner også om at norske politikere ser kunstens verdi for samfunnet og at de prioriterer å bruke midler på dette, også i en tid med stor uforutsigbarhet.
Nytt museum, nye kvaliteter
Da Stortinget 6. juni 2013 vedtok byggingen av det nye Nasjonalmuseet, var det et kraftig signal om at Nasjonalmuseets samling av kunst, arkitektur og design skulle få et nytt hjem med helt andre kvaliteter enn den hadde hatt inntil da.
Et nytt hjem der sikkerheten holder ypperste standard, der temperatur og inneklima innfrir internasjonale museumskrav, og verkene kan få lengst mulig levetid. Og ikke minst skulle nybygget bli et museum der et mye bredere publikum skulle ønske å komme på besøk.
Stortingets ambisjon med det nye Nasjonalmuseet er at det skal bli en utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå. Denne ambisjonen skal vi innfri når dørene åpner i 2022, det lover jeg.
At vi ikke har innfridd publikums forventninger de siste årene, det beklager jeg.
