Setter Norge profitt foran menneskeliv?

Når land som Norge dilter etter legemiddelindustrien, kan det få alvorlige konsekvenser.

I oktober 2020 gikk Sør-Afrika og India til Verdens handelsorganisasjon (WTO) med et forslag om midlertidige unntak fra patentregelverket. De ville at flere land skulle få mulighet til å lage kopivaksiner, medisiner og utstyr mot covid-19.

Nå, over seks måneder senere, ser vi at dagens internasjonale lovverk og markedet ikke er i stand til å sikre produksjon eller rettferdig fordeling av vaksiner.

Over 100 av WTOs 164 medlemsland støtter forslaget. Norge er ikke ett av dem. I WTO har Norge fungert som sinke snarere enn som brobygger.

28. mai uttrykte Utenriksdepartementet til Morgenbladet at de har liten tro på forslaget som nå ligger på bordet.

Kan verre enn vi aner

Til tross for fallende smittetall i Norge er pandemien langt fra over. Sars-cov-2 er et nytt virus. Hva slags innvirkning nye mutanter vil ha for neste høsts smittebølge, gjenstår å se.

Nye virusvarianter vil sannsynligvis også nå Norge.

Seychellene, som har verdens høyeste vaksinedekningsgrad, har i disse dager stengt ned på grunn av stor økning i antall nye covid-19-tilfeller.

Vi trenger et patentfritak som gjør oss bedre rustet til å møte et uforutsigbart virus i tiden som kommer.

Lignende debatt om hiv-medisiner

Argumentet om at unntak fra patentreglene vil hindre innovasjon og risikotagning er blitt gjentatt til det kjedsommelige. Vi hadde en lignende debatt om hiv-medisiner.

Som helsearbeidere i Sør-Afrika, Kongo og Malawi har vi sett enorme lidelser og mennesker som med tilgang til medisiner har fått et verdig liv. Infeksjonsleger har i dag stadig nye hiv-medisiner å forholde seg til. Det ble aldri slutt på risikotagning og innovasjon.

Dessverre tok hiv-debatten unødvendig lang tid. Resultatet var enorme lidelser og millioner døde.

Vi er i ferd med å gjøre en lignende feil i dag. Dagens situasjon er likevel annerledes.

For det første har vaksineutviklingen i stor grad vært offentlig finansiert.

For det andre har forskning og utvikling vært basert på et samarbeid mellom offentlige og private institusjoner.

For det tredje var kontrakter om innkjøp vaksinedoser inngått i forkant. Man var altså garantert omsetning av et produkt med nærmest uuttømmelig etterspørsel.

Det offentlige skapte et marked hvor legemiddelselskapene har kunnet operere med lav risiko. Dette er ett av historiens drøyeste eksempler på å sosialisere kostnadene og privatisere profitten.

Norge hevder at patentrettighetene ikke er flaskehalsen for å øke produksjonskapasiteten. Ifølge Norsk Folkehjelp har imidlertid WHO nå opp mot 50 bedrifter på listen, klare til å igangsette vaksineproduksjon idet patentene heves.

Hvor er solidariteten?

Det finnes mange eksempler de siste tiårene på at profitt er blitt satt foran menneskeliv.

Med sars-cov-2 er vi i ferd med å sette en ny standard.

Dagens regjering er blinde for historien. Å fortsette å dilte etter legemiddelindustrien slik Norge gjør, vil føre til alvorlige konsekvenser for global helse og økonomi.

Vi har kastet bort over et og et halvt år. Der solidaritet og innsikt om felles interesser har vært til stede blant fagfolk, har den vært fraværende blant mange av våre politikere. Det er vårt håp at regjeringen snarlig skifter kurs.