Det er uetisk av psykologer og psykiatere å være tause om Donald Trump
Kunnskap om malign narsisme og massepsykologi er viktig.
Landets fremste fageksperter tar bladet fra munnen og kaller Donald Trump en ondartet narsissist. Det er befriende lesning. Men er det også uetisk fjerndiagnostikk?
Hovedregelen er at helsepersonell ikke bruker diagnostiske begrep på mennesker vi ikke har behandlingsansvar for. Der vi har slikt ansvar, gjelder taushetsplikten. Derfor vil ethvert fagbegrep egnet til diagnostikk og psykologisk beskrivelse være problematisk i det offentlige rom.
Jeg kan ikke, selv i en opphetet diskusjon, kalle deg psykopat. Jeg bør ikke si noe om at datteren din er deprimert, eller at naboen plages med angst.
Går da professor Sigmund Karterud og rettspsykolog Pål Grøndahl for langt når de skriver om Trump, malign narsisme og massepsykologi? Beskrivelsene handler i liten grad om at vi unner ham helsehjelp. Vi liker ham ikke – han vekker ubehag. Når vi tyr til psykologiske forklaringsmodeller overfor folk vi ikke liker, kan det leses som maktutøvelse.
I etikk og lovverk er det tolkning og motsetningsforhold. Et nærliggende eksempel er taushetsplikt sett opp mot meldeplikt. Hvis en pasient forteller om sin plan om å drepe sin kone, skal du sette taushetsplikten til side og varsle. Det er den såkalte avvergeplikten. Taushetsplikten settes også til side hvis du er bekymret om et barn får god nok omsorg.
Skal helsepersonell som observerer handlinger og adferd som kan være farlige for et helt samfunn, unnlate å si noe, og dermed løpe risikoen for at ingenting blir gjort? Er det etisk forsvarlig å forbli taus? Nei, mener mange fagfolk i USA, hvor debatten om «fjerndiagnostikk» har rast lenge.
Jeg er glad for Karteruds folkeopplysning. Det er ikke diagnostikk selv om beskrivelsene er fundert i faget som brukes til diagnostikk. Befolkningen, inkludert beslutningstagere, fortjener slik kunnskap for å gjenkjenne destruktiv ledelse.
Mange fagfolk har brukt sin kompetanse til å forsøke å forstå hva som har skjedd i USA. Vi kan knapt åpne en norsk avis uten å lese slike «analyser». En fullgod forståelse er umulig uten at også psykologer og psykiatere bidrar.
