Debatt

Gi muslimske pasienter den best kvalifiserte samtalepartneren!

  • Amina Selimovic
    Høyskolelektor, Høgskolen i Innlandet og ph.d.-stipendiat ved Det teologiske fakultet, UiO
  • Thee-Yezen Al-Obaide
    Assisterende generalsekretær i Salam - organisasjonen for skeive og transpersoner med muslimsk bakgrunn
  • Gyrid Gunnes
    Prest i Den norske kirke, ph.d. i teologi

Stillingen som muslimsk samtalepartner og veileder kan også være en muslim som ikke tilhører et muslimsk trossamfunn, mener innleggsforfatterne. Foto: Shutterstock / NTB

Mange opplever at deres tro eller kulturelle arv ikke blir representert av dagens trossamfunn.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslo universitetssykehus har lyst ut en stilling som muslimsk «samtalepartner og veileder». Stillingsutlysningen krever at den som blir ansatt, må være «medlem av en senderorganisasjon (et muslimsk trossamfunn) som kan føre tilsyn med arbeidet ditt».

Ifølge SSB-beregninger har 200.000 av den norske befolkningen muslimsk bakgrunn, mens kun 148.000 er medlem av et muslimsk trossamfunn. Mange opplever at deres tro eller kulturelle arv ikke blir representert av dagens trossamfunn. Et eksempel kan være skeive muslimer og kvinner som ikke finner seg til rette i de nåværende moskeene.

25 prosent av Norges muslimer er derfor utelukket fra i det hele tatt å bli vurdert som aktuelle søkere. Dette er kandidater som besitter meget viktig kompetanse: alt fra psykisk helse, medisin, interreligiøs dialog, flerkulturell kompetanse, språk, samtaleterapi osv. Dette er kompetanse som kan være viktigere for pasienter enn hvorvidt den ansatte er medlem i et trossamfunn.

Den best egnede

Hvordan kan sykehuset være sikker på at rette kandidat ikke er en som er «sendt» fra et etablert trossamfunn, men en uavhengig person med kjennskap og nettverk innen de etablerte trossamfunnene? En som samtidig klarer å samarbeide med trossamfunnene og innhente nødvendig teologisk informasjon hvis pasienten ønsker det?

I forkant av utlysningen har det vært ført ulike former for dialog med Islamsk Råd (IRN) og Muslimsk dialognettverk (MDN). Men har sykehuset vært i kontakt med eksempelvis Salam – organisasjon for skeive muslimer?

NOU-en Det livssynsåpne samfunn (2013) lanserer ulike modeller for organisering av samtaletjeneste. Én modell innebærer at slike stillinger blir lyst ut uten krav om medlemskap i et spesielt tros- og livssynssamfunn. Den tilsier at sykehuset skal «ansette den best egnede etter en samlet vurdering der bl.a. forholdet mellom profesjon og konfesjon, arbeidserfaring og formal kompetanse må vektes på en transparent måte» (s. 177). Hvorfor har sykehuset ikke valgt denne modellen?

Ureflektert om tilsyn

Kravet om at et trossamfunn skal «føre tilsyn» med arbeidet fremstår for oss som en ureflektert overføring av majoritetsreligionens strukturer på en minoritetsreligion. Ledelsen i en moské består, i motsetning til i kirken, ikke nødvendigvis av teologisk eller sjelesørgelig kvalifiserte personer. Imamen kan være en lekmann som leder bønnen. Hva skal i praksis dette «tilsynet» bestå i?

Det mest problematiske ved den nåværende utlysningstekstens ordlyd er likevel at den kan ramme muslimske pasienter. En kvinneaktivist som kjemper for kjønnsrettferdighet, kan bli møtt ved sykesengen av en representant for en institusjon som har frosset henne ut fordi hennes kjønnskamp kolliderer med det moskeen står for.

Vil skeive muslimske pasienter oppleve at deres skeivhet blir bekreftet og respektert, eller vil hen bli møtt med teologisk press om å oppgi en skeiv identitet? Vi oppfordrer sykehuset til å vurdere kandidatene basert på deres faglighet, ikke medlemskap i et trossamfunn.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Muslimer
  2. Sykehus