Debatt

Listen over regjeringens justispolitiske forsømmelser er lang

  • Sigurd J. Klomsæt
    Sigurd J. Klomsæt
    Advokat

De aller fleste så at regjeringens såkalte nærpolitireform var en «fjernpolitireform», skriver debattanten. Foto: Heiko Junge / NTB

Vi har beveget oss fra et servicepoliti til et utrykningspoliti.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er mindre enn et halvt år til stortingsvalget. Tiden er inne for å gjøre opp politisk regnskap etter snart åtte år med regjeringen Solberg.

Som advokat er jeg opptatt av justispolitikken. Men min oppgave er ikke bare å forsvare forbryterne. Jeg er som en vanlig innbygger også opptatt av trygghet og et velfungerende rettssystem.

Den endringen i justissektoren som har fått mest oppmerksomhet, er den såkalte «Nærpolitireformen» fra 2016. Nærpolitimodellen har vært styrende for politiets arbeid siden 1980-tallet. Det har medført et desentralisert, sivilt preget politi, bestående av generalister, integrert i lokalsamfunnet, med god lokalkunnskap og i nært samspill med publikum.

Regjeringen Solbergs «Nærpolitireform» reduserte antallet politidistrikter fra 27 til 12 og fjernet 126 lensmannskontorer og politistasjoner. De aller fleste så at dette var en «fjernpolitireform».

Hvor skal folk få utrettet sine sivile tjenester når politikontorene blir borte? Vi har beveget oss fra et servicepoliti til et utrykningspoliti. Da Høyres Monica Mæland overtok styringen av Justisdepartementet, etter syv ministre fra Fremskrittspartiet, forlangte hun at man skulle fjerne «nær» og omtale det som «politireformen».

Les også

Nå har hun tatt livet av nærpolitireformen også | Andreas Slettholm

Svikt og svik

Vold i nære relasjoner utgjør både et kriminalitets- og et folkehelseproblem. Skiftende regjeringer har derfor i en årrekke lagt frem forebyggende handlingsplaner. Den siste løp ut i 2017 og er ikke erstattet.

Justisdepartementets hjemmeside heter det i dag: «Vold i nære relasjoner er et viktig satsingsområde for regjeringen.» Derfor bebudes det en ny handlingsplan – «i løpet av første halvår 2020»!

Barne- og familiedepartementet fikk i 2017 utarbeidet en offentlig utredning med gjennomgang av saker der barn hadde vært utsatt for grov vold og seksuelle overgrep (NOU 2017:12). Hensikten var å avdekke svikt og gi anbefalinger for hvordan fremtidige tilfeller kan forebygges.

Regjeringen har fortsatt saken «under behandling». Tittel på utredningen er «Svikt og svik». Det beskriver regjeringen Solbergs politikk på området.

Sviktende beredskap

I avsnittet om beredskap i regjeringens politiske plattform, Sundvollen-erklæringen, heter det: «Samfunnets og borgernes sikkerhet er den viktigste av statens kjerneoppgaver.» Statsministerens kontor skal selv «ivareta den overordnede koordineringen og oppfølgingen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet».

Da den globale pandemien rammet oss i fjor, ble det fort klart at beredskapen sviktet på viktige områder. Det var mangel på det enkleste smittevernutstyr. Helsemyndighetene hadde en rekke ganger advart mot konsekvensene av en pandemi, men Statsministerens kontor hadde forsømt seg.

Det er et ironisk paradoks at statsminister Erna Solberg (H) må drive valgkamp etter å ha fått en straffereaksjon for brudd på myndighetens smittevernbestemmelser.

Riksrevisjonen var i 2019 sterkt kritisk til den lange saksbehandlingstiden i domstolene. Det ble pekt på at situasjonen var blitt så ille at det kan være i strid med Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Konsekvens av prioriteringer

Denne listen over forsømmelser kunne jeg gjort mye lengre. Konsekvensene av regjeringens Solbergs styring av justissektoren ser vi nå: Mange former for alvorlig kriminalitet øker, som vold og seksuallovbrudd. Ikke minst bekymringsfullt er at barne- og ungdomskriminaliteten har vist en kraftig økning. Riksrevisjonen har i to rapporter til Stortinget kritisert Justisdepartementets innsats på det kriminalitetsforebyggende området.

Det er vanskelig å se situasjonen på annen måte enn som konsekvens av politiske prioriteringer.

Debattanten er medlem av Arbeiderpartiet.

Les også

  1. Aftenposten mener: Norge trenger en handlingsplan mot vold i nære relasjoner

  2. Riksrevisjonen: Domstolene bruker for lang tid

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Justisdepartementet
  2. Solberg-regjeringen