Debatt

Kort sagt, torsdag 15. april

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Nekrologer. Korona. Krigshistorie. Islam Net. Norskfaget og teknologi. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nekrologer skal ikke være debattinnlegg

10. mars trykket Aftenposten en nekrolog over Erling Lorentzen. Forfatter Torkjell Leira mener i Aftenposten 23. mars at den bryter våre retningslinjer for nekrologer.

Nekrologen omtalte den avdødes virke i positive ordelag og uttrykte i generelle vendinger at han hadde følt seg misforstått i offentligheten.

Dette bryter ikke våre retningslinjer. Teksten beskriver og hyller et liv, noe som er vanlig i den norske nekrologtradisjonen.

Vi er opptatt av at nekrologer ikke skal være debattinnlegg, men det er en fare for at folk har ulike meninger når det er såpass kjente personer.

Jakob Semb Aasmundsen, nekrologansvarlig i Aftenposten


Feil at formidlingen bare er basert på norske kilder

I Aftenposten 10. april har historiker og forfatter Torgeir E. Sæveraas en kronikk om 9. april. Der kritiserer han manglende bruk av tyske kilder i historieskrivningen. Som eksempel bruker han løytnant August Bonsaks (nk i batteriet, ikke kanonkommandør) rapport fra Oscarsborg.

Jeg antar at Sæveraas primært kritiserer det akademiske miljøet og historieskrivningen, ikke den mer «amatørbaserte» formidlingen som jeg representerer. Artikkelen er vel egentlig reklame for den nye boken om Wehrmacht – og det virker, jeg har bestilt den!

I og med at Bonsak og Oscarsborg er eksempelet i artikkelen, så gir det et inntrykk av at historieformidlingen på «Borgen» bare er basert på norske kilder. Det er feil.

Oscarsborg festningsmuseer formidler gjennom museumsdrift, guidede omvisninger, artikler, videoer og annen opplysningsvirksomhet. Sentralt i vår formidling står balansert bruk av alle kilder, både norske og tyske. Vi jobber aktivt for å finne nytt kildemateriale, og vi driver kontinuerlig kompetanseoppbygging.

I tillegg til utgitt norsk og tysk litteratur har vi ca. 50 rapporter fra deltagere, samt et utall tyske kilder, deriblant også «Buschenhagen-rapportene» (som Sæveraas har brukt i sitt eksempel).

Bøker om Oscarsborg 9. april har også brukt tyske kilder. Det er bare å nevne Alf R. Jacobsens Krysseren Blücher eller Othar Lislegaards bøker fra 1970-tallet.

Så Sæveraas: Ja, jeg forstår poenget ditt, men eksempelet var dårlig. Du slår inn åpne dører.

Dette med at det ikke var torpedoer og granater som senket Blücher, er bygget på en merkelig logikk. Det var en grunn til at fartøyet brant og ammunisjonslageret eksploderte. Den implisitte konklusjonen, at Blücher ikke ville sunket uten denne eksplosjonen, den har du like lite grunnlag for som jeg har for å si det motsatte.

For øvrig var det ikke hærammunisjon som førte til denne eksplosjonen, men et 10,5 centimeter magasin. I Fregattenkapitän Thannemanns (maskinmester) forklaring angir han tre grunner til at det gikk galt, og det eksploderte magasinet var bare én av dem. Det kunne Sæveraas funnet hvis han hadde brukt lett tilgjengelige tyske kilder.

For øvrig ønsker vi deg og andre velkommen til guidet omvisning på Oscarsborg, så snart koronaen får roet seg. I mellomtiden har vi lagt ut noen videoer på Youtube.

Morten Svinndal, guide, Oscarsborg festningsmuseer


Ureflektert angrep mot eldre

Maryam Iqbal Tahirs ureflekterte angrep mot eldre som åpenbart kun tenker på solsenger på Gran Canaria og paraplydrinker, provoserer (Aftenposten 10. april).

Jeg tilhører ikke den utskjelte dessertgenerasjonen, men krigsgenerasjonen, som fremdeles mener vi har en plass i tilværelsen. Ja, vi er heldige å bli vaksinert først og er dypt takknemlige. At mange unge har betalt en høy pris, er vi smertelig klar over. Barnebarna holder oss velinformerte.

Å anklage oss for å gi dem «en finger i retur» blir for drøyt.

Vår pris er en parentes. Ensomhet, savn av de nære og kjære, den gode klemmen og dødsfall uten deltagelse i bisettelser er tydeligvis en bagatell i Tahirs bilde.

Å unne oss enhver glede som ikke hele samfunnet kan dele, er åpenbart illojalt.

På ønskelisten står ikke Syden, men samvær med dem vi er glad i.

Tungt er dette for ungdommen, men de har forhåpentlig år foran seg til å innhente det forsømte. Tidshorisonten synes ikke å interessere Tahir.

Gytte Borch, årgang 1939


Hvorfor er Islam Net imot integrering?

Islam Nets planlagte aktivitetssenter, som tydeligvis er kun for muslimske ungdommer, vil ikke bidra til integrering.

Jon Helgheim (Frp) har foreslått en lovhjemmel for å hindre sånne tiltak, han vil altså styrke integreringen. Islam Net gikk imot forslaget, det må bety at Islam Net er imot integrering. Ønsker dere parallellsamfunn?

Islam Net viste 8. april i Aftenposten til «likhet for loven» og hevdet at hvis virksomheten til Islam Net skal begrenses, må virksomheten til andre trossamfunn også begrenses. Det er et uvanlig krav. En lov gjelder selvfølgelig for alle, men man griper bare inn der det er nødvendig.

Islam Net har Koranen som grunnlag for arbeidet sitt. Der er det trusler mot ikke-muslimer og mange regler som er i strid med lovene våre. Hvis Islam Net vil lære ungdom å leve etter slike regler, er det åpenbart at Helgheims idé er nødvendig. Lovforslaget bør slå fast at integreringen skal bygge på og fremme grunnleggende verdier som demokrati, rettsstat, FNs menneskerettighetserklæring, ytringsfrihet, likestilling og likeverd.

Er Islam Net enig?

Dag T. Elgvin, Svelvik


Teknologi gir utfordringer og muligheter for norskfaget

Geir Olav Kinn i Norsk Lektorlags fagutvalg for norsk (Aftenposten, 11. april) har rett i at oversettelsesprogrammet Apertium utfordrer norskfaget. Men det handler ikke bare om juks. Vi må reflektere over hva språkkompetanse er, og hvordan vi kan vurdere den på en god måte i en hverdag der digitale ressurser er tilgjengelige overalt.

I standpunktvurderingen er det viktig at elevene får anledning til å vise kompetansen sin på flere og varierte måter. I opplæringen kan man arbeide med og uten hjelpemidler og legge vekt på refleksjon og forståelse.
Til eksamen er rammene mer begrenset. Det er viktig at kandidatene er klar over konsekvensen av å bli tatt i juks: Vitnemålet ryker. Eksamensvaktene skal være særlig oppmerksomme på bruk av oversettelsesprogrammer.

Vi mener at teknologien gir oss anledning til å tenke nytt om eksamen og se på mulighetene til å prøve kompetanse på nye måter. Vi mener også at eksamen bør gjenspeile elevenes digitale hverdag. Vi vil i de kommende årene prøve ut eksamensformer som kan være godt egnet til å vise elevenes kompetanse i fremtidens skole.

Per-Kristian Larsen-Evjen, avdelingsdirektør, Utdanningsdirektoratet

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Narkotikapolitikk
  3. Nekrolog
  4. Skole og utdanning