Debatt

Hva koronakommisjonen ikke nevner

  • Jon Henrik Laake
    Leder, Norsk anestesiologisk forening
  • Christian Grimsgaard
    Styremedlem, Norsk overlegeforening
Stener Kvinnsland la i forrige uke frem koronakommisjonens rapport.

Helsevesenets manglende kapasitet omtales ikke. Er det kommisjonens leder eller en tidligere sykehusdirektør med mye å svare for, som uttaler seg?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Koronakommisjonens rapport er forutsigbar nok: Regjeringen får kritikk for manglende kriseberedskap, uklar rollefordeling mellom ulike etater og konstitusjonelt rot (eller brudd på Grunnloven, om man vil). Ingenting av dette overrasker den som har fulgt offentlig debatt det siste året.

Det overraskende er heller det som ikke blir omtalt: helsevesenets manglende kapasitet til å håndtere et stort antall alvorlig syke pasienter med en ny og ukjent smittsom sykdom.

– Jeg er ikke sikker på om dette er så relevant, svarer koronakommisjonens leder, professor Stener Kvinnsland, når Morgenbladet 16. april spør om ikke dette burde vært tatt med i rapporten.

Er det kommisjonens leder eller en tidligere sykehusdirektør med mye å svare for, som uttaler seg slik?

Nødløsninger, ikke beredskap

Kritisk mangel på smittevernutstyr preget avisoverskriftene for et år siden.

I vår har kapasitetsproblemer i intensivavdelingene på Østlandet medført at et stort antall kritisk syke koronapasienter flyttes rundt omkring mellom sykehusene under pågående intensivbehandling. Det er på ingen måte optimalt.

60 intensivsykepleiere har vært hentet fra andre helseregioner for å bistå Helse sør-øst med sårt tiltrengt arbeidskraft og kompetanse.

Dette er nødløsninger, ikke beredskap.

Innleggsforfatterne: Jon Henrik Laake (t.v.) er leder i Norsk anestesiologisk forening, og Christian Grimsgaard er styremedlem i Norsk overlegeforening.

Intensivkapasitet kraftig på strekk

Stener Kvinnsland har hatt lederverv i norsk helsetjeneste i flere tiår. Som administrerende direktør i Helse Bergen og som styreleder ved Oslo universitetssykehus, i Helse Stavanger og ikke minst ved kriserammede Ahus har Kvinnsland personlig hatt ansvar for tusenvis av små og store avgjørelser av betydning for helseforetakenes evne til å takle det uventede.

At Oslo universitetssykehus våren 2020 bare hadde lagre av smittevernutstyr for noen få ukers normal drift, skriver seg tilbake til Kvinnslands periode som styreleder.

I Norge er antall intensivsenger omtrent halvparten av gjennomsnittet i OECD-landene. Det er godt dokumentert at intensivkapasiteten har vært satt kraftig på strekk under pandemien.

Om dette sier Kvinnsland: – Det finnes normer for hvor mange intensivsenger du skal ha pr. million innbyggere. I Norge er det rundt 260 intensivsenger, og det burde kanskje vært 300 til 350. Det tror jeg er kjent i departement og helseforetak.

Hvor tar han dette fra? Det står ikke i kommisjonens rapport.

Inhabil

Kvinnsland kommenterer kapasitetsproblemene i sykehusenes intensivenheter slik: – Spørsmålet er om den påstanden er rett. Dette har jeg jobbet med i årevis som sykehusdirektør.

Her innrømmer Kvinnsland åpent at dette er noe han selv har hatt ansvar for. Dermed har han også vært inhabil når koronakommisjonen har skullet vurdere disse spørsmålene.

Men kommisjonen har valgt en snedig vri: I stedet for å drøfte kapasitetsutfordringer i sykehusene med lederen sendt på gangen, har man valgt å hoppe bukk over hele problemstillingen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Her finner du mer om koronakommisjonens rapport:

Les også

  1. Ble advart mot en pandemi, men var ikke forberedt

  2. Regjeringen brøt Grunnloven da krisen rammet Norge

  3. Regjeringen «ga etter» for lobby-press

Les mer om

  1. Koronakommisjonen
  2. Koronakommisjonen
  3. Koronaviruset
  4. Beredskap