Debatt

Fører den norske cannabis-debatten til endringer? Sannsynligvis ikke. | Jørgen G. Bramness

  • Avhengighetsforskning (seraf)
  • Leder Ved Senter For Rus
  • Professor
  • Jørgen G. Bramness
    Seniorforsker, Folkehelseinstituttet
Begge sider trekker forskningsresultater altfor langt i den norske cannabisdebatten, skriver Jørgen G. Bramnes.

Få ting er så lett å få på trykk i norske aviser som et provoserende sitat om hasj eller marihuana.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Cannabis er et usedvanlig populært tema i den offentlige debatten i Norge. Det engasjerer alt fra aktivister til fagpersoner.

Allikevel skjer det ingenting i den norske cannabispolitikken. Har egentlig den norske cannabisdebatten noen hensikt?

Vi har de senere årene fått et mer balansert syn på cannabis sine skadevirkninger. De skal ikke undervurderes, men har vært klart overdrevet før.

Samtidig har det skjedd ting på den internasjonale arena som gjør lovgivningen rundt dette stoffet mer debattert.

Noen steder er cannabis legalisert, andre steder diskuteres lovgivningen. En internasjonal ekspertgruppe med blant annet Kofi Annan, Torvald Stoltenberg og Richard Branson har tatt til orde for legalisering.

President Barack Obama har innrømmet å ha brukt cannabis og sier det er mindre farlig enn alkohol.

Noen har sett for seg at når FNs generalforsamling skal diskutere internasjonal regulering av narkotika i UNGASS 2016 kommende april, vil det føre til store endringer i vårt forhold til cannabis.

Annerledes debatt i Sverige og Danmark

En gjennomgang av i underkant 100 artikler publisert i landets seks største aviser i årene 2011-2014 viser at det lett å dra i gang debatt om cannabis i Norge.

Cannabisdebatt er en takknemlig kilde til medieeksponering , skriver Jørgen G. Bramnes.

Debatt om cannabis, dets lovgivning og konsekvenser av bruk diskuteres hyppig og livlig. Dette er forskjellig fra hva som skjer i våre naboland.Debatten er mye mindre omfattende både i det liberale Danmark og det restriktive Sverige. Det er også spesielt at fagfolk engasjerer seg i den norske debatten på ulike områder. En studie av den svenske debatten viser at fagfolk er langt mindre tilbøyelige til å delta der.

Få ting er så lett å få på trykk som et provoserende sitat om hasj eller marihuana.

Det kan finnes ulike begrunnelser for at norske eksperter deltar i diskusjonen. Eksperter kan ha et sterkt syn for eller mot liberalisering, de kan ønske å opplyse en nokså opphetet og innimellom usaklig debatt med fagkunnskap, og vi skal heller ikke glemme at en cannabisdebatt er en takknemlig kilde til medieeksponering.

Få ting er så lett å få på trykk som et provoserende sitat om hasj eller marihuana.

Felles for dem alle er at de bruker en akademisk eller innimellom en medisinsk argumentasjon, og det smitter over på andre deler av debatten.

Tidligere Aftenposten-kommentator Inger Anne Olsen:

Les også

Legaliser cannabis!

Forskningen blir trukket for langt

Ofte refereres det til undersøkelser på et område, og man hevder med stor sikkerhet at man har forskningsmessig dekning for sine påstander. Men begge sider trekker forskningsresultater altfor langt.

Når en gruppe forskere konkluderer med at cannabis er mindre skadelig enn alkohol blir det raskt til at cannabis ikke er farlig og bør legaliseres.

Når man viser en økt trafikkulykkesrisiko når cannabisavhengighet er noe folk sliter med, eller når det vises en sammenheng mellom cannabis og schizofreni, blir dette brukt som bevis for at en fortsatt streng forbudslinje er veien å gå.

Norske forskere:

Les også

Lovlig cannabisomsetning reduserte kriminalitet

Debatten innenfor medisinen er også interessant.

Liberalistene mener at positive medisinske effekter av cannabis er et argument for legalisering. Det pekes mot stater i USA som tillater medisinsk cannabis, og man tenker at slik kan det også bli i Norge.

Men medisinsk cannabis i USA er en virksomhet på grensen mellom alternativ medisin og sniklegalisering. Cannabisrøyking som sådan vil aldri kunne bli medisinsk virksomhet i Norge.

Motstanderne roper varsku og ser på selv legitim bruk av legemidler framstilt fra cannabisplanten som et knefall for liberalistene. At et legemiddel kan gi ruseffekt som bivirkning blir for dem et argument for en hard linje.

Det koster politisk å ta opp debatten

En interessant observasjon på bakgrunn av publiserte artikler i norske aviser i fire år er at alle aktive rikspolitikere enten har et klart standpunkt mot liberalisering eller ikke snakker om cannabis.

Den manglende viljen til å diskutere om vi skal gjøre noe med dagens lovgivning kommer nok av at man mangler et språk og kanskje et debattklima som tillater refleksjon over ulike muligheter.

Man blir umiddelbart tvunget til å konkludere: For eller motlegalisering og liberalisering. Og tar man ikke et standpunkt blir man raskt tildelt et. Her hjelper aktivister på begge sider til.

Det er kanskje ikke så rart at det er vanskelig å få til en ordentlig debatt når meningsmålinger viser at 4 av 5 norske velgere er fornøyd med dagens lovgivning. Det vil koste politisk å ta opp debatten.

Dermed overlates scenen til ekspolitikere, lokalpolitikere, ungdomspolitikere og andre mer perifere aktører. Straks man kommer i posisjon eller ting blir alvor får pipa en annen lyd.

Et interessant eksempel er da Unge Høyre i det ene øyeblikket gikk inn for lovlig omsetning av cannabis (april 2012), men dagen etter at en av deres representanter blir tatt for bruk, ble det samme fenomenet omtalt slik: Høyre har nulltoleranse på bruk av narkotika (mars 2013).

De konservative kreftene er for sterke

Et annet interessant trekk ved en debatt som får såpass mye spalteplass er at det stort sett er gamle argumenter som resirkuleres. Det har, til tross for alt som er skrevet de senere årene, ikke skjedd så mange ting som endrer landskapet. Og i hvert fall ikke folks oppfatning.

Når UNGASS 2016 går av stabelen vil Norges holdning antagelig være at nåværende regulering bør opprettholdes.

Hovedanliggende vil heller være å få andre land til å se på bruk av narkotiske stoffer som noe mer enn et kriminalitetsproblem. Man vil legge vekten på å få stater til å oppheve dødsstraffen for narkotikaforbrytelser.

I lys av dette kan det synes som om den norske cannabis-debatten er en overraskende livlig og intens debatt, og som i nordisk sammenheng i usedvanlig stor grad trekker med seg fagfolk.

Men er debatten viktig? Medfører den endringer? Sannsynligvis ikke. Til det er de konserverende kreftene for sterke.

Men kanskje gir debatten et annet utbytte. Kanskje leter vi etter nye debattformer og øver oss på ny en diskurs.

Og kanskje kan alle disse spaltemeterne gi oss nye måter å utveksle meninger på. Og det kan kanskje bringe med seg endring.

Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Etterlyst: En kunnskapsbasert ruspolitikk

  2. Kronikk av Willy Pedersen: Ruspolitisk regjeringsskifte i 2017?

  3. Ønsker debatt om norsk narkotikapolitikk

Les mer om

  1. Debatt
  2. Cannabis