Snart kan 100 millioner mennesker i USA og Canada kjøpe cannabis lovlig. Er narkotika da legalisert? | Hans Olav Fekjær
Et farvel til «narkotika»?
«Lovlig salg av narkotika» høres for mange absurd ut, ettersom narkotika regnes som et av våre verste samfunnsproblemer.
Derfor forskrekkes mange av at det mest brukte av de stoffene som kalles narkotika, cannabis, nå legaliseres i stadig større områder av Nord-Amerika.
I 2017 vil områdene med legal cannabis omfatte mer enn 100 millioner mennesker.
Ved folkeavstemningene som ble holdt samtidig med presidentvalget, vant tilhengerne av legal cannabis i fire av fem delstater. På forhånd var cannabis alt legalisert i fire stater pluss hovedstaden.
Før avstemningene sa Barack Obama i et intervju at når det blir lovlig i mange stater, er det føderale forbudet ikke lenger holdbart («tenable»).
Nabolandet Canada vil legalisere i 2017.
Narkotika er et juridisk begrep
For å forstå utviklingen, bør vi se nærmere på hva selve begrepet «narkotika» egentlig betyr.
En utbredt oppfatning er at det bare er særtrekk ved stoffene som avgjør om de er narkotika. Men i virkeligheten er narkotika bare et juridisk, ikke et kjemisk eller medisinsk begrep. Det er en sekkebetegnelse for en ytterst heterogen gruppe stoffer.
Man kunne tro at for å kalles narkotika, må det være påvist at stoffet har betydelige skadevirkninger eller er avhengighetsskapende. Slik er det ikke.
For et par tiår siden var de fleste narkotika legemidler, hvor det var gjort mye forskning.
De siste årene er mange nye syntetiske stoffer lansert som rusmidler, og det finnes knapt forskning om mange av stoffenes virkninger. Det gjør det vanskelig for Legemiddelverket, som har fått oppgaven å ajourføre narkotikalisten.
4. juli i år kom 63 nye stoffer på listen, som nå nærmer seg 500 substanser.
Skjønnspreget avgrensning
Avgrensningen av narkotikabegrepet er skjønnspreget.
Khat, som tygges av de fleste menn på Afrikas horn og i Jemen, er på den norske narkotikalisten. I mange andre land selges det som grønnsak på torget.
Det er ingen faglig uenighet om at hvis alkohol var blitt introdusert nå, ville det straks komme på narkotikalisten.
Forskjellsbehandlingen har utelukkende historiske årsaker.
Rammer de sårbare
Narkotika oppfattes ofte som samfunnets hovedproblem, fordi det er assosiert med noen av de dårligst stilte i vårt samfunn, gatenarkomane og sprøytemisbrukere.
Det er en vanlig oppfatning at de gatenarkomanes tragiske skjebne i alt vesentlig skyldes slavebindende stoffer, og at de uten stoffene ville vært velfungerende borgere.
Men forskningen forteller at de fleste gatenarkomane har hatt store problemer også før de begynte med «stoff».
Det rammer først og fremst dem som i utgangspunktet er sårbare med emosjonelle, utdanningsmessige og sosiale handicap.
Når mange sier at helsevesenet, ikke politiet, bør ta seg av narkotikaproblemet, har de trolig de sosialt utslåtte stoffmisbrukerne i tankene.
Men de aller fleste som bruker ulovlige stoffer, er langt mer velfungerende og mye bedre integrert i samfunnet. Det er lite aktuelt å henvise dem til helsevesenet.
Alle stoffer behandles likt
Norske lover tar sikte på at alle stoffer som kalles narkotika skal behandles likt.
Storbritannia og USA har i prinsippet strengest straffer for de antatt farligste stoffene og mildere straffer for de antatt mindre farlige.
Det er mer i pakt med det generelle strafferettslige prinsippet at det mest skadelige skal behandles strengest.
I Norge bør vi bruke betegnelsen «ulovlige rusmidler». Det gir riktigere assosiasjoner enn «narkotika»
Landene gjennomfører det imidlertid halvhjertet, for politikerne overkjører stadig fagfolks vurdering av farlighet.
Utviklingen i andre land gjør det vanskelig å opprettholde det udifferensierte bildet av «narkotika» som samfunnsfiende nummer én.
Narkotikabegrepet er problematisk og misvisende fordi det gir inntrykk av at det er en relativt ensartet gruppe bestående av svært farlige stoffer.
I engelskspråklige land brukes oftere begrepet «illegal drugs», som indikerer at det er et juridisk begrep og omfatter svært uensartede stoffer.
I Norge bør vi bruke betegnelsen «ulovlige rusmidler». Det gir riktigere assosiasjoner enn «narkotika».
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Skulle du gjerne lest flere meninger om dette? Her er et lite utvalg av det som er publisert i Aftenposten:
- Som Trump-motstander har jeg fått et lite plaster på såret: Et USA som virkelig gjør fremskritt i å kjempe for en mer liberal narkotikapolitikk, skriver Lars Øye Brandsås (18), leder i Nord-Trøndelag Unge Venstre.
- Kan du som tar til orde for legalisering av hasj, forstå noe av den smerten vi opplevde da vår sønn fortalte om å høre stemmer, søvnløse netter og selvmordstanker? skriver Liv Esther Lien.
- Norge er en narkoversting. De som sitter med ansvaret for samfunnets svakeste, har sviktet, skriver Anlov P. Mathiesen.
