Ingen grunn til å bagatellisere ungdommers netthatopplevelser

  • Mari Velsand
    Mari Velsand
Ungdom står i en annen virkelighet enn Kjetil Rolness (bildet). Livet deres er digitalt. Det er ikke bare å logge av hvis de opplever kjipe ting, skriver Mari Velsand i Medietilsynet.

Kjetil Rolness mener Medietilsynet overdriver problemet med hatprat blant ungdom. Men med hvilket utgangspunkt?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I sin lørdagsspalte i Aftenposten 12. februar skriver sosiolog Kjetil Rolness at Medietilsynet overdriver ungdoms opplevelser med hatprat på nett. Han viser til vår rapport «Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet». Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken.

Undersøkelsen vår viser at én av fire 16-20-åringer har opplevd å få det de selv definerer som «hat» rettet mot seg på nett det siste året. Det betyr selvsagt – og heldigvis – at tre av fire ikke har hatt slike opplevelser. Det har vi også vært tydelige på i kommunikasjonen rundt rapporten.

Mange nok for Rolness?

Det er fint at Rolness er enig med oss i at én av fire tross alt er ganske mange ungdommer. Det vi ikke kan være enig med ham i, er at det bør være en gladsak at «bare 18 prosent mener det er «svært» eller «ganske» vanskelig å håndtere netthets». Hver person som utsettes for hets og synes det er vanskelig å håndtere, er én for mye.

Rolness er opptatt av metodisk kvalitet. Medietilsynet har vært tydelig på at hat i våre undersøkelser er definert bredere enn det som omfattes av straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer.

Like fullt oppgir 12 prosent i den kvantitative undersøkelsen at de har fått kommentarer de opplever som hatprat, som er knyttet til hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning og nedsatt funksjonsevne.

Så sier vi ikke at alt dette faktisk ER hatefulle ytringer. Det er krevende vurderinger, og de må gjøres konkret av politiet i hvert tilfelle.

Å bli kalt hore er uansett ugreit

Hva er egentlig Rolness’ poeng når han mener at vi «elsker å overdrive» hat? At vi bare skal la ungdom bli utsatt for hets og stygg ordbruk uten at noen skal bry seg, så lenge det ikke er lovbrudd?

Det å bli kalt «hore» eller «feit jævel» fyller juridisk sett ikke kriteriene for en hatefull ytring. Likevel kan vi ikke la ungdommene få inntrykk av at dette er noe de bare må regne med.

Når 18 prosent synes det er vanskelig å håndtere hets, bør vi alle gjøre vårt for å redusere hets og hat, men også hjelpe de unge med å takle situasjonen.

Mann i sin beste alder

Rolness har sikkert fått sin dose kritikk og usakligheter. Men han er i den heldige situasjonen at han tilhører en gruppe som veldig sjelden opplever hat på nett. Mennesker i hans alder (60+) er de som i minst grad rapporterer at de «svært ofte» eller «ofte» blir utsatt for hatefulle kommentarer eller hets og trakassering (én prosent for begge kategorier, ifølge undersøkelsen «Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen 2021»).

Ungdom står i en annen virkelighet enn Rolness. Livet deres er digitalt. Det er ikke bare å logge av hvis de opplever kjipe ting, slik Rolness later til å mene er et godt råd. Det betyr utenforskap.

Medietilsynet er opptatt av at vi legger til rette for et ytringsklima som muliggjør deltagelse for alle, også dem som ikke har tykk hud.

Les også

Kjetil Rolness: «Hatet» vi elsker å overdrive