Kort sagt, onsdag 1. september
Sivil ulydighet. Private barnehager. Dette er dagens kortinnlegg!
Sivil ulydighet er sykdomstegn – for demokratiet
Forrige mandag deltok jeg og 18 andre i en aksjon i Olje- og energidepartementets lokaler. Vi krevde stans av all oljeleting på norsk sokkel og tilbaketrekning av lete- og utvinningstillatelsene som ble gitt i 23.–25. konsesjonsrunde.
Dette har miljøbevegelsen arbeidet for i mange år, uten å få gjennomslag.
Virkemiddelet var enkelt: Vi satte oss i lobbyen og nektet å flytte oss før kravene var innfridd eller før vi ble arrestert. Utfallet av situasjonen ble det siste.
Under aksjonen kom olje- og energiminister Tina Bru (H) ned i lobbyen i Olje- og energidepartementet for å snakke med oss. Senere ga hun uttrykk for at virkemidlene våre er antidemokratiske, og at vi mener demokratiet er problemet.
Når 19 unge, helt vanlige folk setter seg rolig ned i en lobby for å demonstrere, er det ikke en antidemokratisk handling. Det er en fredelig protest.
Men det at vi er nødt til å ty til sivil ulydighet, er et sykdomstegn for demokratiet. Det viser at politikerne som sitter på makten, ikke tar det ansvaret vi har gitt dem gjennom våre stemmer. De sikter ikke mot å nå målene i Parisavtalen, men fortsetter å holde kunstig liv i oljeindustrien, stikk i strid med rådene klimaforskerne gang på gang har gitt.
Når klimaendringer skaper endringer i næringsforholdene, i jordbruk og industri, oppstår fattigdom og konflikt. Er det noe som skader demokratiet, er det dette. Klimaendringene skaper større forskjeller, dårligere likestilling, flyktningstrømmer og totalitære regimer.
Så nei, Tina Bru, det er ikke demokratiet som er problemet. Det er norsk klimapolitikk, eller mangel på klimapolitikk, som er et alvorlig problem for demokratiet. Forandre for å bevare, var det ikke sånn det var?
Maud Heløe von der Lippe, ung aktivist
Kvalitet i barnehagen
Det er mange innlegg om private barnehager og hvorvidt kvalitetsforskjellene kommer til syne i form av faglig personell, faglig fokus og ernæring. Noen uttalelser kan være direkte anklagende, om lavt kvalitetsmessig innhold og lite utdannet personell som går på bekostning av profitt til eierne.
Jeg jobber som daglig leder i en stor privat barnehage, og ønsker å komme med innspill i den pågående debatten om hvordan private barnehager skal styres fremover:
1. Kvalifisert bemanning
I vår private barnehage er det et stort faglig team med pedagoger, fagarbeidere, barnehagelærerstudenter og engasjerte medarbeidere.
2. Kvalitet
Kvaliteten i vårt pedagogiske arbeid er høyt prioritert. Det er viktig å utjevne sosiale forskjeller blant barna. Vi bruker store ressurser for å sikre faglig oppdaterte medarbeidere. Vi fordyper oss i voksenrollen og de sosiale prosessene som foregår mellom barna for å styrke deres mestringsfølelse, trivsel og vennskap med forskningsbaserte verktøy.
3. Høyt nærvær
Private barnehager har også lavere sykefravær. Vi legger vekt på at våre medarbeidere er til stede som stabile omsorgspersoner, og hvordan det påvirker barnet positivt de første leveårene.
Våre medarbeidere har god forståelse for verdiene og er motivert i arbeidet sitt.
Dette kommer også samfunnet til gode.
4. Matservering
Vi serverer mat i barnehagen. God ernæring henger sammen med læring. I motsetning til forslaget om minstepris for kosthold i barnehagene bør det derfor være nasjonale føringer som gir alle familier råd til å la barnehagen servere nok næringsrik mat.
185 kroner pr. måned som makspris, slik de rødgrønne i Oslo mener, metter ikke sultne mager på lange barnehagedager.
5. Valgmulighet
Vi håper at foreldrene fortsatt kan få velge barnehage etter hva de tenker er best for sine barn. Vi gleder oss til en fremtid der barnet kommer først. Til mindre fokus på eierform og heller større fokus på mangfoldighet og kvalitet enten private barnehager blir styrt av kommunale eller nasjonale føringer fremover.
Anna Eckhoff, daglig leder, Hornienga FUS barnehage
