Betyr økt luftfuktighet mer for temperaturen enn CO2?
«Klimafølsomheten» slår veldig forskjellig ut rundt om på kloden. Klimaforskerne sier de håper å kunne forklare disse forskjellene om åtte til ti år. Jeg ser muligheten til å bistå klimaforskerne – her og nå.
I siste fagrapport (AR6, 2021) konkluderer Klimapanelet med at det er «et uomtvistelig faktum at vi har bidratt til den globale oppvarmingen av atmosfæren, havet og landjorden».
Jeg ser ingen grunn til å utfordre den formuleringen.
Klimapanelets hovedargument er at det er en tilnærmet lineær korrelasjon mellom klimagassen CO2 og den globale temperaturen de siste 150 årene. Det har vi visst lenge.
Det nye denne gangen er at Klimapanelet sier noe om hva som vil skje med temperaturen – og sannsynligheten for ekstremvær – rundt om på kloden.
Det er nemlig store regionale forskjeller, men det har forfatterne av rapporten ikke en god forklaring på. De gjør heller ikke krav på å ha det.
Høyere temperaturstigning i nord
Saken er nemlig den at temperaturen har steget mest over kontinentene og aller mest rundt Nordkalotten. Der har temperaturen steget tre ganger mer enn gjennomsnittet for kloden.
Disse regionale temperaturforskjellene utfordrer den globale korrelasjonen som Klimapanelet har lent seg på i de foregående 30 årene. Dette er selvfølgelig forfatterne av fagrapporten klar over. Det er trolig grunnen til at de ikke presenterer en korrelasjon mellom CO2 og temperaturen for hver region.
Klimaforskerne er også klar over at CO2 alene ikke kan forklare den globale temperaturøkningen. Økningen i CO2 de siste 150 årene, opp fra 280 ppm (parts per million) til litt over 420 ppm, kan kun forklare inntil 0,6°C av den den globale temperaturøkningen som er på 1,1°C.
Resten må skyldes noe annet, og dette «noe annet» – som Klimapanelet omtaler som «klimafølsomheten» – må ifølge denne rapporten slå veldig forskjellig ut rundt om på kloden. Klimaforskerne sier de håper å kunne forklare disse forskjellene i neste fagrapport som kommer om åtte til ti år.
Det er lenge å vente. Jeg ser imidlertid muligheten til å bistå – her og nå.
Luften er blitt fuktigere
Klimapanelet har nemlig lagt frem data som kan brukes til å si noe om hva dette «noe annet» kan være. Nedbøren har økt med cirka 7 prosent på kloden. Ut fra det har Klimapanelet estimert at luftens innhold av vanndamp (H2O) har økt med cirka 7 prosent. Vi kan bruke det til å si noe om hvor mye den globale temperaturen har økt fordi luften er blitt fuktigere.
Klimagassene bidrar samlet til at temperaturen ved bakken er 33°C høyere enn uten dem, og vanndamp, som ikke må forveksles med skyer, bidrar med over halvparten. Hvis vi sier at vanndamp står for 20°C oppvarming og antar at det er en lineær sammenheng mellom temperaturen og luftfuktigheten, betyr det at for hver prosent økning i luftfuktighet øker temperaturen med cirka 0,2°C.
7 prosent økning i luftfuktighet gir da en temperaturøkning på 1,4°C.
Sammen med effekten av CO₂ (inntil 0,6°C) blir det 2°C. Det er 0,9°C mer enn den globale temperaturen.
Men hvis vi tar hensyn til at det også er blitt mer lave skyer, som virker avkjølende, kan regnestykket trolig gå opp.
Over den skogbevokste Nordkalotten har nedbøren økt med over 20 prosent enkelte steder. Det tilsier rundt regnet 20 prosent økning i luftfuktighet.
Det vil gi en temperaturøkning på cirka 4°C – samlet inntil 4,6°C. Det er noe mer enn det man måler (3°C), men også her vil flere lave skyer virke avkjølende.
I Klimapanelets rapporter betraktes ikke vanndamp som en klimagass, men noe det blir mer av fordi det blir varmere.
Derfor spør jeg Bjørn Samset, medforfatter av den siste fagrapporten, om han kan kommentere på mine overslag som tilsier at økt innhold av vanndamp i luften betyr mer for temperaturøkningen(e) de siste 150 årene enn økningen i CO₂?
