Debatt

Rettssikkerhet i distriktene handler om mer enn reversering

  • Henrik Rode Evensen
    Styreleder, Dommerfullmektigforeningen
  • Silje Borchgrevink
    Styremedlem, Dommerfullmektigforeningen
Tall fra Dommerfullmektigforeningen viser at dommerfullmektiger i dag tjener rundt 40 prosent av hva en embetsdommer tjener. Bildet: Bergen tingretts fasade.

Justisministeren må prioritere dommerfullmektigenes lønnssituasjon.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Justis- og beredskapsdepartementet vil gjeninnføre domstolsstrukturen fra før domstolsreformen 2021.

Dette skal «sikre innbyggerne i hele landet god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester», står det i reverseringsforslaget, som har høringsfrist 26. april.

Når viktige spørsmål om dagens dommerfullmektiger glimrer med sitt fravær, stiller vi spørsmål ved hvor sterkt det ønsket egentlig er.

Henrik Rode Evensen er styreleder i Dommerfullmektigforeningen, Silje Borchgrevink er styremedlem.

Dommerfullmektigen er en midlertidig dommer i tingretten som ikke har de alvorligste straffesakene eller mest kompliserte tvistene. De får likevel barnesaker som i en ideell verden skulle vært forbeholdt mer erfarne dommere.

Regjeringen fremhever dette som et problem og har derfor bevilget 20 millioner kroner til flere dommerstillinger. For oss ser det ut som at denne «kvalitetsgevinsten» skal gjøre det mindre problematisk å reversere domstolsreformen. Hvem som skal få pengene, vites ikke.

Med en reetablering av 60 tingretter blir det cirka en kvart dommer pr. tingrett. Dommerfullmektiger vil derfor trolig få barnesaker også i fremtiden. Da må det sørges for god kompetanseutvikling, men dagens virkelighet gir grunn til bekymring her.

Kompetanseflukt

Cirka halvparten av fagdommerne som dømmer i tingrettene i løpet av ett år, er dommerfullmektiger. De går ned 226.000 kroner i gjennomsnitt ved start i stillingen. Lønnen er under halvparten av embetsdommerens og reflekterer ikke ansvaret som ligger på den enkelte.

I forbindelse med domstolsreformhøringen mente Juristforbundet at «ordningen i noen grad fremstår som en form for utnyttelse fra statens side av høyt kvalifisert, men billig, arbeidskraft». Ordinær stillingstid er på to år, med mulighet for tre. Tidligere tall viser likevel at dommerfullmektigene kun blir værende i 18 måneder. Ser man på utsnitt fra «distriktene» (Øst-Finnmark), er gjennomsnittet 13 måneder.

Dette passer med at 46 prosent av dommerfullmektigene vurderer å slutte før to år. Nesten alle disse oppgir lav lønn som hovedårsak. Denne kompetanseflukten gir kapasitetsreduksjoner og økte opplæringskostnader. Det vil ramme de mindre tingrettene hardest.

Rekrutteringsvansker

Lønnen er òg problematisk for rekrutteringen.

I 2015 slo sorenskriverne ved 12 tingretter alarm til Domstoladministrasjonen i et brev: «[d]ommerfullmektigene utfører krevende dommerarbeid. […] Disse kravene og utfordringene gjenspeiles i dag ikke i det lønnsnivået staten har valgt for dommerfullmektigene», og at «Det vil kunne få langsiktig negative konsekvenser for fremtidens dommerrekruttering».

Lite har skjedd siden. Nå meldes det også om korte søkerlister til dommerembeter på flere steder. Vi kjenner også til at enkelte domstolsledere i distriktene mener det kommer færre kvalifiserte søkere til dommerfullmektigstillingene nå enn tidligere.

En reversering vil ikke løse disse utfordringene. Dommerfullmektigenes lønnssituasjon må derfor prioriteres av justisministeren. Det må inngå i arbeidet som nå skal gjøres – dersom regjeringen mener alvor med ønsket sitt.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Justisministeren varsler rask reversering av domstolsreformen

  2. Aftenposten mener: La domstolene være

  3. Regjeringen vil reversere domstolsreform tross massiv motstand: – Det blir en vanvittig jobb

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Domstol
  2. Reversering
  3. Justis- og beredskapsdepartementet