Debatt

Når far er i veien

  • Anonym far
Jeg ønsket et møte med en mann som også var far, men det fantes ingen menn hverken på familievernkontoret eller i barnevernet, skriver en anonym far.

Ønsker vi et samfunn der den ene parten fases ut?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg og min tidligere kone hadde en konfliktfylt skilsmisse som ga et dårlig grunnlag for samarbeid. «Dialog» var en forståelse av at barnet skulle være mer hos mor.

Dette endte da hos familievernkontoret og med dialog hos barnevernet på grunn av høyt konfliktnivå.

Jeg ønsket et møte med en mann som også var far, men det fantes ingen menn hverken på familievernkontoret eller i barnevernet.

Protesterte sterkt

Hos familievernkontoret var forslaget noe justert samvær og ha et nytt møte igjen om tre måneder. På møtet skulle mor fortelle hva barnet ønsket som grunnlag for «dialog».

Barnevernets løsning på å finne ut hva barnet ønsker, var at barnet skrev et brev hos mor om hva det ønsket. Vil ikke det gi noen føringer?

Jeg protesterte sterkt. Som et forsøk fra barnevernet på å få til en «løsning» fikk jeg også beskjed om at dersom jeg ikke skiftet fokus, kunne det være at man ville være bekymret for min omsorgsevne for mine fremtidige barn.

Ensidig fokus

Barneloven gir en ok ramme, men det er vanskelig i praksis om den eneste dialogen man skal ha, er mindre tid med sitt barn samme hvor mye man prøver, frem til det ikke er noe igjen. Der far presses på plass.

Selvsagt har en sak to sider, men problemet er jo at fedres side så altfor sjelden blir tillagt vekt. Kunne det ikke i det minste vært ansatt flere menn?

Det er mange lignende saker. Om man ikke gjør noe med det ensidige fokuset, har vi et samfunn der den ene parten lett kan fases ut om han er i veien.

Aftenposten kjenner skribentens identitet. Innlegget er anonymt av hensyn til barnet.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skilsmisse