Når du blir nektet å forsikre huset ditt

Effektene av klimaendringene er nå så store at forsikringsselskaper ikke lenger vil ta risikoen.

Det er 15 år siden jeg var i Anglesea i Australia, en liten landsby langs kysten, drøye 100 kilometer sør for millionbyen Melbourne. Egentlig skulle jeg reise videre på den legendariske Great Ocean Road, men veien var sperret. De eneste som brukte den, er dem som nå flykter fra flammene lenger sør.

I Anglesea var det satt opp et mottakssenter, og det fyltes raskt opp med fortvilede mennesker. Noen hadde mistet alt. De fortalte om hvor raskt brannen spredte seg, hvordan de tok med seg det kjæreste de hadde. Et fotoalbum, hunden, noen bilder. Alt annet ble igjen til flammene.

Allerede på det tidspunktet var det bred vitenskapelig enighet om at landet var spesielt utsatt for klimaendringer. Siden 1910 har gjennomsnittstemperaturen i Australia økt med 1,4 grader, men vesentlig mer alvorlig enn temperaturøkningen er endringene i nedbørsmønsteret.

Varmt og varmere

Det blir tørrere. Det blir våtere. Og vinden blåser hardere.

Nå har forsikringsbransjen slått alarm: 1 av 25 bygninger i Australia vil trolig være umulig å forsikre i 2030. Verst ut er Queensland. Der er tallet 1 av 15.

Årsaken til at forsikringsselskapene ikke vil forsikre eiendommer, er ganske enkel: Risikoen for at de blir ødelagt av orkaner, flommer eller branner er så stor at det ikke lar seg forsvare å forsikre dem.

I 2050 er det kanskje så mange som 1 av 10 av landets bygninger som ikke kan forsikres. Og i 2070, hva er tallet da? 25 prosent? Prognosene er ikke hyggelig lesning.

Denne gangen er det ikke klimaaktivistene som roper varsko, det er forsikringsbransjen og bankene. De er vettskremte. Ikke bare fordi de mister inntekter, men også fordi de som så mange andre australske organisasjoner, forskningsmiljøer og individer, begynner å se at store deler av landet vil bli ubeboelig i fremtiden.

For eksempel: I byen Perth var det de tre tiårene frem til 2010 17 dager med temperatur som oversteg 35 grader. Imens har det siste tiåret årlig gitt 29 dager med temperaturer over 35 grader, og fem dager over 40 grader. Noen tiår frem i tid vil byen ha én måned årlig med over 40 grader. Det er ulevelig.

Presses ut av boligmarkedet

I USA er spesielt økningen i orkaner og tornadoer så markant at forsikringspremiene går radikalt opp i de mest utsatte områdene, og en del eiendommer blir ikke lenger forsikret. Selv et omfattende statlig forsikringssystem som er delfinansiert av myndighetene, har måttet sette opp forsikringene i de mest utsatte områdene slik at mange nå presses ut av boligmarkedet.

Enkelte steder i Florida koster det nå om lag 50.000 norske kroner i årlig forsikringspremie for et lite, enkelt hus.

Også på vårt kontinent gjør klimaendringene forsikring dyrere.

De store flommene i Tyskland i 2021 drepte mer enn 200 mennesker og ødela verdier ingen forsikringsselskaper er finansiert for å bære. Og skogene brenner også på vårt kontinent, som den varme og tørre sommeren i 2018 viste oss. Selv et land som Sverige er dramatisk rammet. I Russland er brannene blitt hyppigere, og de sammenfaller med hetebølgene (innlysende nok), som også øker i lengde og temperatur.

Forsikringspremien avslører oss

Forsikring var helt avgjørende for fremveksten av den moderne verden, med utstrakt varebytte, spesialisering og teknologiske fremskritt. Allerede 1800 år før Kristus fødsel forsikret babylonerne sine skip og sin last. Forsikring var en løsning som gjorde at folk fikk dempet risikoen ved å handle, spesielt langdistansehandel.

Prinsippet er enkelt. Ved at hver enkelt aktør betaler en avgift til en felles kasse, blir et eventuelt forlis ikke en personlig ruin, men en kollektiv fordelt kostnad. Forsikringsprinsippet ligger også i bunn av all avansert samfunns- og statsbygging. Skattlegging for å finansiere et forsvar er et opplagt eksempel.

Vi vet alle at forsikringsselskapene ikke forsikrer hva som helst. Ekstremt risikabel adferd, som for eksempel basehopping, er enten absurd dyrt eller helt umulig å tegne forsikring for.

Alvoret har sunket inn

Når du ikke får forsikret huset ditt, er det et tegn på at det ganske sannsynlig vil bli ødelagt av brann eller flom, og følgelig et rent risikoprosjekt.

Markedet har gitt deg et svar: Du bør ikke bo der. Problemet er imidlertid ikke individuelt. Når du ikke kan bo der, kan heller ingen andre bo der. Boligen blir uomsettbar. Slik blir de mest utsatte byene ødelagt økonomisk, sosialt og kulturelt.

Det er ikke bare trist for dem som eier eiendom som nå er hasardiøs å bo i, det gjør den også vanskelig å omsette.

I Australia har nå alvoret sunket inn. Sentralbanken har laget et kart over områder de antar vil få fallende boligpriser på grunn av endringene i klimaet. På det kartet fant jeg Anglesea. Neste gang det brenner, er det ikke mottakssenter i denne lille, vakre byen. Da er det den som brenner.

• Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter