Kort sagt, onsdag 1. desember
Borgerstyrt personlig assistanse. Ny amerikansk tradisjon. Personlighetsforstyrrelser. Melk. Her er dagens kortinnlegg.
Assistanse, ikke helsetjenester
Ingri Solem Talmoen, din far burde fått assistanse til å leve det livet han ønsker.
I et Si ;D-innlegg 25. november viser Ingri Solem Talmoen nok et eksempel på det vi kjenner altfor godt til: Personer som trenger assistanse til å leve et vanlig liv, får i stedet pleie- og omsorgstjenester.
Helsetjenester trenger vi når vi er syke, akkurat som alle andre. Men først og fremst trenger vi assistanse til å gjøre de tingene som funksjonsnedsettelsen og samfunnsskapte barrierer hindrer oss i å gjøre selv. Borgerstyrt personlig assistanse, kjent som BPA, er en slik assistanse.
BPA var utviklet for å gi oss funksjonshemmede de samme mulighetene som alle andre. Men siden samfunnet dessverre fremdeles har et helseperspektiv på oss funksjonshemmede, fungerer det ikke slik.
BPA må ut av helselovverket og over i en lov med likestilling som formål.
For Ingri Solem Talmoens far håper vi på et BPA-vedtak som gjør ham uavhengig av hjemmetjenestens timeplan og rigide definisjoner av arbeidsoppgaver.
Vibeke Marøy Melstrøm, generalsekretær i Uloba – Independent Living Norge
Amerikansk tradisjon coming right up!
På Aftenposten.no 26. november kunne vi lese at kommentator Joacim Lund ber om enda en amerikansk tradisjon i retning av Thanksgiving. Det er vi helt med på. Vi vil gjerne introdusere Giving Tuesday – givergledens dag!
Som mange andre merkedager kommer Giving Tuesday fra USA. Til forskjell fra disse handler ikke Giving Tuesday om å fylle opp boden med enda mer ræl. Den handler om å gi til noen som trenger det.
Hva skal man gi, tenker du kanskje? Vel, du kan gi bort ting du ikke trenger. Du kan støtte en organisasjon. Du kan gi av tiden din og hjelpe en nabo. Mulighetene er mange. Felles for handlingene er at man gir fremfor å få.
En som virkelig har tatt i bruk Giving Tuesday, er Hanna på ni år. Hun selger lekene sine til inntekt for Redd Barna. Vi kan alle gjøre som Hanna – gi til noen som virkelig trenger det. Eller så kan vi bruke dagen slik Joacim ønsker – til å si tusen takk til noen som har hjulpet oss.
Rikke Solberg, kommunikasjonsansvarlig, Fundraising Norge
Personlighetsforstyrrelse med utsikt til bedring
Forestillinger om at mennesker med personlighetsforstyrrelse ikke profitterer på behandling, preger dessverre fortsatt omtalen av denne gruppen.
I Aftenpostens A-magasin 19. november hevder professor i psykologi Frode Thuen at utsiktene til bedring for denne gruppen er nokså dårlig. Dette er en feilaktig slutning som vi ønsker å imøtegå.
Mennesker med personlighetsforstyrrelser strever fra ung alder av med hvordan de forstår seg selv og sine omgivelser. Dette er en alvorlig lidelse, med store konsekvenser for helse, funksjon og livskvalitet.
Det er imidlertid et godt kunnskapsgrunnlag for å fastslå at for mange vil tilrettelagt behandling gi utsikt til bedring. Virksom behandling forutsetter at terapien fokuserer på den enkeltes personlighetsproblemer, og at det etableres et trygt samarbeid i terapirommet. Det bidrar til økt livskvalitet, og mange får det bedre i relasjon til andre og mindre behov for andre helsetjenester.
Vi vet at vesentlig stigmatisering og feilbehandling forekommer for denne gruppen. Derfor er det alvorlig når fagpersoner gir uttrykk for uheldige holdninger basert på utdatert og feilaktig kunnskap.
Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (OUS) v/:
Eivind Normann-Eide, psykologspesialist
Kjetil Bremer, psykologspesialist
Åse-Line Baltzersen, kommunikasjonskonsulent
Ingeborg H. Ulltveit-Moe Eikenæs, leder og psykiater
Misforstått om melk
I et merkelig ensidig innlegg i Aftenposten 26. november sabler Tine-eier Ola Hammer Langleite ned konkurrenter og avdekker samtidig at han ikke forstår melkemarkedet. Hans poeng er at alle tilskudd til Tines konkurrenter bør kuttes.
Både Tine og Q har ulemper. Tine fordi de henter melk over hele landet, noe som gir lengre distanse inn til meieri. For transport fra meieri til marked har de en fordel, fordi meieriene ligger nær de store byene. For Q er det motsatt. Som Langleite påpeker, kjøper de melk fra bønder nær meieriene. Men å kjøre melk fra Jæren og Gausdal til de store byene gir en ulempe.
Tine mottar 460 millioner kroner årlig for sin fraktulempe. Dette finansieres av den forbrukerfinansierte «prisutjevningsordningen». På samme vis har Q hittil fått kompensert sin ulempe i transporten fra meieri til marked.
Q mottar også andre tilskudd, for eksempel kapitalgodtgjørelse. Dette skyldes at når Tine tjener penger (også gjennom Fjordland, Diplom-Is og utenlandssatsing), utbetales profitten til Tine-bønder avhengig av melkemengde. Dette må Q matche, og jo større suksess Tine har i andre markeder, jo dyrere blir melken for Q.
Utfordringen i sektoren er at aktører har ulike fordeler og ulemper, knyttet til blant annet geografi og organisering. Når sektoren ser slik ut, kan det aldri bli konkurranse på like vilkår uten forskjellige former for utjevnende tiltak.
Langleite trekker en parallell til telemarkedet. Det er riktig at det ikke gis tilskudd der, men sektoren er strengt regulert med et eget tilsyn (Nkom), som nøye kontrollerer at Telenor følger sine forpliktelser. Langleite vil kanskje argumentere for at Nkom bør legges ned, og at konkurransen får seile sin egen sjø?
Hver sektor har sine særegenheter og behov. I melkesektoren er det behov for å utjevne strukturelle ulemper for å sikre reell konkurranse. Langleites forslag er at Q-meieriene øker prisen. Da vil de enten prise seg ut av markedet, eller så blir melken dyrere for forbrukerne. Forsvinner Q, blir de skadelidende uansett.
Erling Hjelmeng, professor dr. juris
Innleggsforfatteren ledet i 2015 markedsbalanseringsutvalget som evaluerte markedsordningene i landbruket. I ettertid har han engasjert seg i uavhengige aktørers rammevilkår, og har hatt betalte oppdrag for blant andre Q og Synnøve Finden.
