På snart tiende året som lærer har jeg fortsatt ikke fast jobb. Det gjør meg motløs og sint.
Mangelen på faste stillinger må være en av de mest alvorlige problemstillingene vi står overfor i skolen.
Kommunene unngår storstreik. Men lærerstreik er på trappene nasjonalt. Forhandlinger om offentlige ansattes arbeidsbetingelser er heldigvis igjen satt ettertrykkelig på dagsordenen.
Å følge forhandlingene fra mitt ståsted som lærer i Oslo-skolen gjør meg likevel motløst og sint. På snart tiende året som lærer har jeg nemlig fortsatt ikke fast jobb.
En forbanna god lærer
Mangelen på faste stillinger må være en av de mest alvorlige problemstillingene vi står overfor i skolen. Det er ubegripelig at ikke flere tar bladet fra munnen og påpeker både korttids- og langtidskonsekvensene av dette.
Selvsagt for elevene som rammes, men også for oss midlertidig ansatte, som aldri kan planlegge lenger frem i livet vårt enn et vikariats omfang.
Utfordringene som Oslo-skolen i en årrekke har stått overfor, synes ingen ende å ta. Til tross for dette elsker jeg jobben min. Jeg er i all ubeskjedenhet en forbanna god lærer.
Jeg har mastergrad, praktisk-pedagogisk utdanning og bransjeerfaring. Jeg har til og med 5 i matte. Jeg vet jeg har utgjort store forskjeller for mange elever i kommunen vår.
Elever uten trygge hjem. Elever som sliter med rus. Elever som har flyktet fra krig. Elever med kroniske sykdommer. Elever med lærevansker. Elever med psykiske lidelser. Elever med kjærlighetssorg.
Elever som bruker vold. Elever som opplever mobbing og utenforskap. Min (og for all del andres) innsats gjør byen vår til et bedre sted å bo i.
Usikkerheten går på helsen løs
Nå går nok et skoleår mot slutten, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre til høsten. Har jeg jobb? Skal jeg fortsette å bo i Oslo? Bor jeg fortsatt i kollektiv når jeg bikker 40 om et par år?
Hvor lenge skal jeg leve i økonomisk uvisshet uten nubbesjanse til å få boliglån?
Erfaring og skolen selv sier at det «ordner seg nok», men denne usikkerheten går samtidig på helsen løs. De psykologiske effektene på stress er godt dokumentert. Humørsvingninger, søvn- og appetittmønstre, angst, depresjon, og panikkanfall er alle effekter usikkerhet kan lede til.
Hvor lenge skal jeg leve i økonomisk uvisshet uten nubbesjanse til å få boliglån?
Mange har jeg selv kjent og kjenner på. Dette går utover elevene vi skal møte med fullt hjerte og skjerpet hode hver eneste dag.
Midlertidig ansatte står i større fare for å bli utbrent, sykmeldt, bytte jobb eller rett og slett falle ut av arbeidslivet. For mange står fast jobb langt foran spørsmål om lønnsvekst.
Så kjære Oslo kommune. Dere er opptatt av å ta vare på alle elevene deres, og ære være dere for det. Men gidder dere snart ta vare på dem som faktisk har lyst til å jobbe med dem også?
Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.
Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.
