Kort sagt, tirsdag 14. desember
ME. Håndsprit. Her er dagens kortinnlegg.
Debatten om CFS/ME er på feil spor
I innlegget «Fastlåst debatt om kronisk utmattelsessyndrom» 29. november skrev jeg at fortsatt avisdebatt om CFS/ME neppe ville være avklarende. Dette innlegget handler først og fremst om selve debatten.
Både i professorene Rolf Rønning og Ola Didrik Saugstads innlegg 10. desember «Rettferd for ME-pasienter», og i den tidligere debatten oppfatter jeg at vi som har et annet faglig standpunkt, tillegges meninger og personlige motiver som vi slett ikke har.
Jeg har hverken kjempet mot biomedisinsk forskning eller avvist det faktiske innholdet i de britiske retningslinjene om CFS/ME, men det er ikke det som er temaet.
Temaet er hvilket vitenskapelig grunnlag forståelsen av CFS/ME skal bygge på. Når jeg sammen med 23 andre fagpersoner stiller spørsmål ved grunnlaget for de britiske retningslinjene og samtidig påpeker at det også har vært sterk faglig strid i Storbritannia, er det uttrykk for at faglig status er uavklart og at de britiske retningslinjene ikke representerer fasit.
Jeg og mange med meg mener å ha solid faglig grunnlag for å fastholde at psykologi er en integrert del av fysiologien vår, og derfor kan bidra til utvikling og opprettholdelse av CFS/ME. Jeg kjenner ikke til vitenskapelig litteratur som gjendriver dette, og derfor er det vesentlig å forske videre også i dette sporet.
Veien til kunnskap går gjennom tvil, nysgjerrighet, åpenhet og forskning, ikke gjennom forutinntatthet, dogmatikk, avvisning og karakteristikker av personer med andre synspunkter.
Georg Espolin Johnson, lege og idéhistoriker
Håndsprit kan gi falsk trygghet
Mette Fagernes og kolleger fra Folkehelseinstituttet avviser i Aftenposten 30. november fullstendig journalist og forfatter Erik Martiniussen sitt varsko knyttet til overdreven og feil bruk av håndsprit under koronapandemien – og i fremtiden.
Martiniussen bringer til torgs kunnskap fra vitenskapelige studier og forsøker å tolke dem i lys av koronapandemien og praksisen med håndspriting. Han reiser spørsmål om praksisen slik den er for eksempel på kjøpesentre, og om den utstrakte bruken kan ha negative virkninger på lang sikt.
Det er påfallende at FHI i sitt svar er lite villig til å delta i diskusjonen, og kategorisk avviser alle problemstillinger. Selv om kunnskapen (antall publiserte studier) ikke er tilstrekkelig kunnskap til å konkludere om bivirkninger ved langvarig bruk av håndsprit, er den tilstrekkelige til å konkludere med at det er en reell problemstilling som krever mer forskning. Når vi mangler kunnskap, er det uvitenskapelig å gi bastante svar.
Usikkerheten ved bruk av håndsprit blir tydelig ved at FHI i sitt svar viser til at det kan være et problem med bruk av ikke kliniske alkoholkonsentrasjoner, og realiteten er at det meste av spritvask på butikker og restauranter ikke er tilstrekkelige doser av sprit.
Dermed kan praksis med bruk av håndsprit gi falsk trygghet. Jeg er glad FHI til slutt påpeker at «Håndvask med såpe og vann er anbefalt metode». Det er godt dokumentert og vi er enige.
Olav Vadstein, professor i mikrobiell økologi, NTNU
