Bygg ut tog og T-baner, skrinlegg veiutbygging og fortett Oslo vest | Petter Næss og Inger-Lise Saglie
Det vil være viktige tiltak for en god regionutvikling i Oslo og Akershus.
Like før jul gjorde bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus to viktige vedtak. Da ble en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus endelig banket igjennom etter en lang høringsprosess.
Vekt på kommunalt selvstyre og troen på at «den som har skoen på, vet best hvor den trykker», har lenge skapt politisk tilbakeholdenhet med å lage slike planer.
Behovet for regional planlegging i hovedstadsområdet er åpenbar.
Oslos sammenhengende bybebyggelse strekker seg over ti kommuner, og bolig— og arbeidsmarkedet omfatter ytterligere deler av Akershus, Østfold og Buskerud.
Kommunal planlegging og styring av arealbruk og utbygging er nødvendig for å sikre fellesgoder og hindre at enkeltaktører bygger til ulempe for andre.
På samme måte trengs regional planlegging for å sikre overordnet infrastruktur og unngå at kommuners beslutninger går ut over andre kommuner eller nasjonale hensyn.
Biltrafikk pr. innbygger må ned med 25 prosent
Regionen står overfor store miljømessige og sosiale utfordringer. Noen av de viktigste er å bygge boliger, arbeidsplasser og servicefunksjoner for en sterkt voksende befolkning, skape god tilgjengelighet til daglige reisemål, redusere miljøbelastningene, bevare natur- og friluftsområder og minske sosiale ulikheter.
Et bredt flertall på Stortinget har vedtatt at all vekst i persontransport i storbyområdene skal dekkes med kollektiv transport, gang og sykkel – et mål som også inngår i Oslopakke 3 og er gjengitt i den regionale planen.Prognosene antyder en befolkningsvekst på 350.000 i Oslo og Akershus frem til 2035. Det betyr at bilkjøringen pr. innbygger må reduseres med nesten 25 prosent. Dette krever svært stram styring av arealbruk, infrastrukturutbygging og transportpolitikk.
For å møte utfordringene, må flere av oss bo i kort avstand fra daglige reisemål. Vi må ha et kollektivtilbud som gjør det attraktivt å bruke T-bane, tog eller buss i stedet for privatbil. Og for korte turer må gange og sykling være trygge og trivelige alternativer.
Det bør det bygges rimelige blokkleiligheter fremfor eneboliger, både for å spare areal, skaffe boliger som folk har råd til og for å motvirke sosial segregasjon.
Planen er passiv når det gjelder sosialgeografiske sider ved arealpolitikken. Den inneholder for eksempel ikke noe korrektiv til Oslos skjeve fordeling av planlagt fortetting mellom øst og vest. Fortettingsinnsatsen i Oslos vestlige bydeler bør trappes opp.
E18-utvidelse en versting
Det er all grunn til å glede seg over vedtaket om regional plan. Men en plan er ikke nok, den må også gjennomføres.
Kommunene står for gjennomføringen i sin planlegging og utbygging. Intensjonene i planen må dessuten følges opp av samferdselsmyndighetene med kraftig investering i og utbygging av kollektivtransporten.
Ny jernbanetunnel og T-banetunnel og gjennom Oslo sentrum er avgjørende for å få flere tog— og T-baneavganger. Det bør flyttes helt til topps på gjennomføringsprogrammet.
Samtidig bør veibygging som skaper og legger til rette for vekst i biltrafikken skrinlegges, med E18-utvidelsen i Vestkorridoren som det verste eksempelet.
Gjør det attraktivt å bruke beina
En av de viktigste retningslinjene i planen handler om den geografiske fordelingen av befolknings- og arbeidsplassveksten. Hver kommune skal legge til rette for at minst 80 prosent av bolig- og arbeidsplassveksten skjer i prioriterte vekstområder.
I kommuner med «regionale byer» (dvs. Sandvika, Asker, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Ås) skal det legges det til rette for at minst 90 prosent av bolig- og arbeidsplassveksten i kommunen skjer i slike områder.
Det er imidlertid ikke nok at utbyggingen skjer i de prioriterte vekstområdene. Utbyggingen må samtidig sikre kvalitet i utforming av offentlige gater og plasser slik at det faktisk er attraktivt å gå og sykle.
Tett utbygging krever høy kvalitet i utformingen for å sikre at stedene blir gode å bo og arbeide i. Ikke minst må de fremvoksende nye byene tidlig sikre grønne områder og korridorer mens muligheten fortsatt er til stede.
Ikke ambisiøs nok
Planen er ambisiøs i forhold til tidligere praksis, men den er ikke ambisiøs nok.
Den åpner nemlig for at opptil 20 prosent av befolknings- og arbeidsplassveksten i kommuner uten «regionale byer» kan skje utenom de prioriterte vekstområdene. Det gjelder også for 10 prosent av veksten i kommuner med «regionale byer».
Begrunnelsen er at dette er «vedlikeholdsvekst» for å sikre befolkningsgrunnlag for skoler og annen service.
Kostnadene ved å opprettholde skoler og service med få elever og brukere må ses i sammenheng med kostnadene ved etablering av veier og ledningsnett til nye, spredte byggefelt. Slike spredte boliger og arbeidsplasser vil bli sterkt bilavhengige.
For å nå målene om nullvekst i biltrafikken og redusert nedbygging av natur og landbruksjord, burde planen ha kanalisert en enda større del av den fremtidige utbyggingen til Oslo og de utpekte «regionale byene».
At den regionale planen ble vedtatt uten å gi vesentlig etter for motstand fra enkelte kommuner og interesser, er en julegave til dem som ønsker mer samordnet og miljøvennlig utvikling i regionen.
Mange av punktene på ønskelisten innfris likevel ikke. Noen julegaver blir liggende ubrukt og ender på loppemarked.
Vi håper regionplanen får en bedre skjebne.
Om forfatterne:
Petter Næss er professor i planlegging i byregioner ved Institutt for landskapsplanlegging, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Næss har i mange år forsket på temaer omkring byplanlegging, byutvikling og bærekraft, med sammenhenger mellom bystruktur og transport som et sentralt tema.
Inger-Lise Saglie er instituttleder og professor i by- og regionplanlegging ved Institutt for landskapsplanlegging, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Saglie arbeider med byplanlegging og byutvikling.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Les mer om den regionale planen? Du finner flere saker her: