Tre rusforskere: Mer skvaldring om rus, avhengighet og straff |Thomas Clausen, Jørg Mørland og Helge Waal
Andreas Wahl Blomkvist og Aksel Braanen Sterri konstruerer falske motsetninger og fremmer forenklede påstander i rusdebatten.
Andreas Wahl Blomkvist og Aksel Braanen Sterri klager i Aftenposten 13. september over at forskere som oss får for god spalteplass til «å fremme egne standpunkter som faglig sterke og verdipolitisk nøytrale».
De gir oss en klapp på skulderen fordi vi nå – underforstått i motsetning til tidligere – fremmer ønsker om redusert bruk av straff på rusområdet, men mener for øvrig at vi bør «kutte ut retorikken preget av selvfølgeligheter og tvetydigheter».
Gjengangere i rusdebatten
Vi observerer at disse skribentene er gjengangere i rusdebatten i en lang rekke medier. Et bekymringsfullt trekk er at de konstruerer falske motsetninger og fremmer forenklede påstander på et nivå hvor reell drøfting er lite fristende.
Uansett; Blomkvist som har anmeldt den læreboken to av oss har skrevet (Rus og avhengighet, Universitetsforlaget 2016), bør vite at vi både refererer den forskeren Blomkvist og Sterri anbefaler oss (Csete 2016), og viser at den store vekten på bruk av straff overfor enkeltbrukere har tvilsom virkning og forbruker uønsket store samfunnsressurser.
Det er gode grunner til å senke strafferammene mer enn det er gjort senere år, men samtidig har ulike former for forbud og restriksjoner sterk forskningsmessig støtte for å begrense bruk og dermed skadeomfang i befolkninger. Å senke strafferammene kan gjøres uten lovendringer, men å endre lovverket slik at vi bevarer et fornuftig regelverk med virksomme restriksjoner, er mer komplisert.
Vi ønsker oss derfor en utvikling styrt på grunnlag av forskning, erfaringer fra mange land og vurdering på grunnlag av evidens for konsekvensene.
En forenkling utover det rimelige
Det er grunn til å vektlegge at vårt største rusproblem i dag er knyttet til alkoholbruk som både er legalt og har høy sosial aksept, og at bruken av det legale avhengighetsskapende midlet tobakk gir flest dødsfall.
Frislipp av avhengighetsskapende medikamenter følges regelmessig av flere og ikke færre skader. Det er en forenkling utover det rimelige å hevde at rusmiddelproblemene skapes av strafferegler og en forenkling å mene at enhver straff alltid har kun destruktive konsekvenser.
Sterri har tidligere, i Dagbladet, advart mot å lytte til forskere som oss i debatten om heroinassistert behandling, og Blomkvist har i legetidsskriftet anklaget oss for å være upålitelige i drøftingen av ruspolitikk.
Dette siste innlegget i Aftenposten har samme karakter. Begge synes å mene at de forstår forskningen bedre enn oss som er forskere på området, men så vidt vi kan se velger de enkeltstudier og utvalgte fragmenter av studier for å belegge egne argumenter. Det ville være mer konstruktivt å føre debatt om ulike veivalg dersom all relevant forskning om konsekvenser legges til grunn.
