Debatt

Kortinnlegg | søndag 20. august

  • Redaksjonen

Foto: e-mail

Dagens korte innlegg drøfter formueskatten og virkelighetslitteraturen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Formuesskatt og verdiskaping

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank1-gruppen, mener i Aftenposten 14.8 at formuesskatt på næringsvirksomhet er så skadelig at den må avvikles.
Som eksempel bruker hun Tesla og gründeren Elon Musk. Hun hevder at formuesskatten ville gitt en norsk Musk incentiv til å selge ideen når den var i ferd med å bli en suksess. Det er feil. Salgssummen måtte omplasseres i annen formue som også ville utløst formuesskatt.
Unoterte teknologiselskaper har dessuten svært gunstige verdsettelsesregler. Videre er det mulig å lage en målrettet verdsettelsesrabatt for børsintroduksjoner uten å avvikle all formuesskatt på gamle formuer.
Holviks andre eksempel er kriserammede Norske Skog. Vi kan ikke se at se at formuesskatt på aksjeverdien driver norske aksjonærer ut av selskapet slik Holvik synes å mene. Norske Skog har ikke betalt utbytte på mange år, men investorer i børsnoterte selskaper har alle muligheter til å styre sin likviditet og risikoeksponering.
Det er opplagt at formuesskatt reduserer avkastning etter skatt for en norsk investor, men det gjelder også andre skatter. Krisen i Norske Skog skyldes ikke formuesskatten, men store gjeldsfinansierte oppkjøp etterfulgt av svikt i etterspørselen etter avispapir.
Holvik overdriver skadevirkningene av formuesskatten. Løsningen er ikke avskaffelse, men at skatten er moderat og godt utformet. Med dagens lave rentenivå bør satsen reduseres.

Petter Bjerksund og Jarle Møen, professorer NHH, Senter for skatteforskning


Den riktige romanen

Jeg har ikke skrevet bøker som har gjort det ubehagelig for virkelige mennesker. Jeg har vært nær, men ikke våget. Betyr det at jeg er en god forfatter?

Før var forfattere modige om de brukte sine egne liv. I dag blir de beskyldt for å gjemme seg bak romanen.

Litteraturforsker Jakob Lothe påpeker «etiske problemer» med Hjort-romanene. Kulturredaktør Sarah Sørheim mener at forfattere bør trene opp den etiske ryggmargsrefleksen. Ønsker vi oss en etisk plettfri litteratur?
Jeg ønsker velkommen hevnromaner og virkelighetsdebatt, er glad så lenge det leses. Men jeg har vansker med å forstå de som ønsker at romanen skal stå til ansvar. Skal vi bare utgi romaner som ikke vekker ubehag? Hvem eier sannheten når etikken skal vurderes? Hva med romaner som ikke bare enkeltpersoner kjenner seg igjen i, men grupper?
Det er nærheten til virkeligheten som gjør romanen relevant. Men det er en konstruksjon. Å trekke tråder fra romanen og ut til det virkelige liv – da er det ikke en roman lenger.

Jeg forstår ubehaget med å gjenkjenne seg selv i en bok, og har som forfatter selv valgt det bort flere ganger. Men moderert litteratur bør ikke være et ideal.

Debatten viser at litteraturen fremdeles har sprengkraft. Bare ikke ta ut alt kruttet i prosessen.

Anders Bortne, forfatter og jurist


Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Formuesskatt
  3. Virkelighetslitteratur