Debatt

Hvorfor får ikke den usynlige smitten mer oppmerksomhet? | Lars Vatten

  • Lars Vatten
    Professor emeritus i epidemiologi ved NTNU

Flere bør testes for koronasmitte, og da må reagenser og verneutstyr være på plass, skriver Lars Vatten. Terje Bendiksby/NTB scanpix

Nå står det på myndighetenes vilje.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange økonomer stiller nå spørsmål ved om myndighetenes tiltak for å begrense koronasmitten er verdt prisen. Noen antyder til og med at eldre mennesker – mette av dage – kan ofres på virusets alter dersom de blir syke.

Men i stedet for å ofre liv, burde de være opptatt av å stoppe viruset så raskt som mulig. Næringslivsledere må ha stor interesse av at epidemien nedkjempes, for da kan økonomien sikres før situasjonen blir altfor vanskelig.

Mangel på utstyr

Dessverre er myndighetene fornøyd med at epidemien bremses, for det vil dempe presset på helsetjenesten. De har gitt opp å stoppe viruset og skylder på manglende kapasitet, at målsettingen er urealistisk, og at vi bare må vente til epidemien dør hen av seg selv.

I bisetninger nevnes ordet mørketall, men de vet ikke hvor mange som faktisk er smittet.

Det skyldes at testingen er rasjonert og forbeholdt alvorlig syke og helsepersonell som må ha nærkontakt med syke mennesker.

Mangelen på reagenser og verneutstyr så tidlig i epidemien er naturligvis alvorlig, men blir forhåpentlig evaluert i ettertid.

Les også

En dødelig miks av resistente bakterier og koronavirus kan være årsaken til de høye dødstallene i Italia | Erik Martiniussen

3 prosent smittet

Det første dødsfallet på grunn av covid-19 i Italia skjedde i landsbyen Vò like utenfor Venezia. Det rystet befolkningen, og byen gikk i komplett karantene.

Forskere fra universitetsbyen Padova like i nærheten fikk teste hele befolkningen og fant 89 smittede i Vò i første runde. Det tilsvarte cirka 3 prosent av innbyggerne.

La oss anta at 3 prosent av Oslos 700.000 innbyggere også er koronasmittet. Det utgjør omtrent 21.000 mennesker. Ifølge offisielle tall er antallet bekreftet smittede i Oslo rundt 650, så mørketallet ligger kanskje rundt 20.000.

Langt de fleste har enten milde symptomer eller ikke symptomer i det hele tatt. Men de er smittsomme for andre uten å vite det.

Dødsraten ikke kjent

Dersom myndighetenes tiltak bremser smitten, noe som virker sannsynlig, vil en smittet person smitte færre enn vedkommende ellers ville ha gjort.

La oss være optimister og anta at hver person i gjennomsnitt bare smitter én person. Det smittetallet betinger at tiltakene har hatt meget god effekt. Likevel vil antall usynlig smittede fordobles til rundt 40.000 i løpet av en viss tid hvor doblingstiden avhenger av tiltakenes effekt.

La oss igjen være optimister og si at doblingstiden er en uke. Dette høres skremmende ut, men det er en trøst at bare en liten andel av de smittede dør av infeksjonen.

Det bekrefter også de offisielle tallene, men den eksakte letaliteten av covid-19 i Norge er ikke kjent. Og vi kan ikke forhindre det høye tilsiget av nye syke.

Derfor vil antall pasienter med alvorlig sykdom øke, det blir flere sykehusinnleggelser, og flere pasienter vil dessverre dø.

Les også

La oss begynne å snakke om det neste sannsynlige viruset allerede nå | Jared Diamond og Nathan Wolfe

Kilden til spredningen

Mørketallenes virkelighet er usynlig i offentligheten og får omtrent ingen oppmerksomhet.

Det er naturligvis bra at myndighetene vil gi de sykeste best mulig behandling, men det kreves minst like stor innsats å blokkere kilden til spredningen: smitten fra dem som ikke aner at de er smittet. Man må altså vite hvem de er.

Når WHO sier testing! testing! testing!, sikter de til dette – at mennesker med smitte må identifiseres!

Utfordringen er å finne dem. Den eneste brukbare metoden er testing, og da må reagenser og verneutstyr være på plass, og laboratoriene må kunne analysere prøvene.

Mennesker med helsebakgrunn står klare og vil hjelpe. Det trengs kompetanse i logistikk, som næringslivet bør kunne bidra med.

Kan teste i risikoområder

Nå står det på myndighetenes vilje, for testing av befolkningen er en offentlig oppgave. De minner oss på at dette er en dugnad, og da må alle gode krefter settes inn.

Dersom ikke alle kan testes, er det mulig å teste i spesielt utsatte områder, der spredningen er høyere enn andre steder. Som tidligere antydet kan noen av Oslos bydeler peke seg ut som slike risikoområder.

For å vende tilbake til innledningen: Det må være bedre å bekjempe epidemien så raskt som mulig enn å anbefale eldre og andre risikogrupper å ofre sine liv dersom de smittes av viruset.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Smittevern

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Misvisende spredningskurve. Store mørketall. Hva stemmer om spredning av koronavirus i Norge?

  2. DEBATT

    Mirakelet i Sør-Korea. Hvordan klarte de å bremse virusspredningen så raskt?

  3. KRONIKK

    Vi trenger en plan for hvordan samfunnet gradvis kan normaliseres – uten at viruset løper løpsk

  4. DEBATT

    Det kan se dystert ut. Heldigvis er det mye vi kan gjøre og noen vi kan lære av. Som Taiwan.

  5. NORGE

    Test flest mulig, var budskapet. Nå går koronatestingen ned i Norge.

  6. VERDEN

    Mange smittede går under radaren. Det totale antallet kan være opptil 55 ganger høyere enn påvist.