Debatt

Du står ikke lenger på en scene, Christine Koht. Men du skaper viktige scener i manges liv. | Christine Nordhagen Vik

  • Christine Nordhagen Vik
    Christine Nordhagen Vik
    Familieterapeut
Christine Koht og A-magasinets podkast «Koht vil leve» handler om komikerens behandling for en alvorlig kreftdiagnose.

Jeg har kjent på det Christine Koht så sterkt beskriver. Podkasten «Koht vil leve» minner meg om å ta vare på de dagene ingen husker.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den siste podkastepisoden hvor Christine Koht forteller om hvordan det er å leve med døden på en armlengdes avstand, traff meg midt i hjertet. Jeg gråt under hele podkasten.

Snart er det et år siden jeg var innlagt på sykehus i fem uker.

Jeg har selv kjent på hvordan det er ikke å klare å lese avisen, dusje eller gå på do uten hjelp. Jeg har kjent på kroppen hvordan det er når infeksjonene kommer gang på gang, uten at legene klarer å gjøre noe for å forhindre det.

Triple antibiotikakurer og rare symptomer. Uklare diagnoser og komplekse problemstillinger. Kortisondoser høye som tårn, og hva det gjør med kroppen min.

Christine Koht vil ta et oppgjør med skammen

Det Christine Koht forteller om, gjør inntrykk.

Og jeg kjenner i dag, et år etterpå, med et par alvorlige kroniske sykdomsdiagnoser i baklommen at det er lett å glemme hva jeg har!

Takk for påminnelsen.

For jeg har kjent på det Christine Koht så sterkt beskriver.

Lengselen etter bare å oppleve én dag til av de dagene vi andre glemmer.

Denne helt ordinære onsdagen i juni, hvor jeg selv klarer å stå opp, dusje, lage frokost til ungene mine og kjøre dem på skolen. Hvor jeg kan gå meg en tur i skogen og så lage meg en kopp te og titte ut på Mjøsa mens vinden kiler meg i nakken. Hvor sola stikker litt ekstra på nesetippen og jeg kjenner jeansen blir for varm her jeg sitter på verandaen.

Disse helt vanlige dagene, som er de man savner så inderlig mye når man er innlagt på sykehus i uker og måneder.

Så, hvis du ikke har hørt siste episode av Koht vil leve: Sett deg ned. Finn frem tørkepapir og en god kopp te. Det er det sterkeste, beste, tristeste, fineste jeg har hørt av podkast noensinne.

Christine Koht minner meg på hvorfor jeg skal telle gledene jeg har i livet mitt.

Hvorfor jeg skal være glad for å kunne spise mat uten å få vondt i magen. Klare å se på en serie på Netflix uten å bli svimmel. Sove i egen seng her hjemme. Lage middagen min selv. Kjenne vinden i ansiktet og orke å høre på fuglekvitteret ute.

Les også

Ikke alle helter går med kapper. Noen går med hvite sykehusskjorter.

Takknemlighet

Ungene kommer hjem fra skolen om noen timer, og da skal vi prate om helt vanlige ting. Jeg skal være mor og sette teite regler for spilletid og si at de må spise grønnsakene til middagen selv om de ikke vil. Akkurat som alle andre.

Jeg er så glad og takknemlig for at det er sommer og at jeg er hjemme. Og at alt er helt vanlig.

Ta vare på stundene. Alle disse dagene som ingen husker. Det er de man lengter etter når man ikke har de lenger. Og jeg håper Christine Koht får mange av dem fremover.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Christine Koht
  2. Podkast
  3. Kreft
  4. Kreftbehandling