Debatt

Det må bli lettere for au pairer å skifte vertsfamilie | Kristin Velure Strøm

  • Kristin Velure Strøm
    Kristin Velure Strøm
    Fungerende leder, Caritas Au pair-senter

Mange blir for lenge hos vertsfamilier som behandler dem dårlig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Au pair-ordningen er gjenstand for mye kritikk og vekker sterke følelser. Men i stedet for å resirkulere gamle argumenter for og imot, bør vi heller snakke om hvordan vi kan forbedre den.

Som følge av saken om Jøran Kallmyrs au pair har debatten om au pair-ordningen blusset opp igjen, og det argumenteres for å avskaffe hele ordningen. Et av hovedargumentene for å skrote ordningen er å beskytte unge, ofte filippinske, kvinner fra å bli utnyttet i norske hjem.

Å hindre utnyttelse av sårbare kvinner er viktig, men er det slik at de fleste au pairer utnyttes? Og har noen spurt disse kvinnene om de ønsker beskyttelse fra norske familier ved at ordningen avskaffes?

Setter grenser

Caritas Norge har vært i kontakt med au pairer over mange år. Siden 1. august 2017 har vi drevet et landsdekkende informasjons- og veiledningstilbud.

I 2018 mottok vi over 1800 henvendelser fra au pairer og vertsfamilier. Kun et fåtall av disse henvendelsene gjaldt utnyttelse.

Au pairer i Norge i dag er ofte filippinske kvinner, men vi møter au pairer fra alle verdensdeler.

De fleste forteller at ordningen er viktig for å få nye erfaringer, bli kjent med en annen kultur og samtidig tjene penger.

Før, da det ikke fantes så mange andre ordninger for kulturutveksling, reiste også mange nordmenn ut som au pairer.

For to uker siden gjennomførte vi et av våre månedlige informasjonsmøter for au pairer. Møtet utviklet seg til en livlig diskusjon om situasjonen for au pairer i Norge.

De fremmøtte, hovedsakelig fra Filippinene, snakket om sine erfaringer og balansen mellom kulturutveksling og arbeid.

Noen fortalte at de følte seg behandlet som en hushjelp, andre som et familiemedlem. De fleste befant seg et sted litt midt imellom.

Vi snakket om rettigheter og grensesetting. Kvinnene fortalte at de må gå imot sin høflighetskultur for å sette grenser, men at det er viktig for ikke å bli utnyttet.

De argumenterte godt for hvordan de satte grenser overfor sin vertsfamilie og ga hverandre råd og tips. Dette var kvinner som viste styrke og klokhet.

Jobbet som gratis renholder

Samtidig er det opplagt at au pairer ikke, som navnet skulle tilsi, er på like fot med sine vertsfamilier. Au pairer er ofte unge, befinner seg i et ukjent land, snakker ikke språket og bor og jobber hjemme hos en som oftest helt ukjent familie.

De befinner seg derfor i en sårbar situasjon. Utnyttelse forekommer.

I Caritas møter vi noen av kvinnene som blir utnyttet.

For eksempel au pairen som fungerte som gratis renholder i vertsfamiliens bedrift.

Kvinnen som først ble grovt utnyttet av sin første familie, og som da hun endelig hadde lykkes i å finne en ny vertsfamilie, uheldigvis endte opp i en ny utnyttelsessituasjon.

Eller kvinnen som arbeidet 12 timers arbeidsdager hver dag i over halvannet år, fordi hun var redd for å bli sendt hjem av sin vertsmor.

Behov for kunnskap

Mange blir for lenge hos vertsfamilier som behandler dem dårlig. Det må derfor bli lettere å skifte vertsfamilie.

To konkrete og viktige tiltak er å gi au pairer som bytter vertsfamilie mulighet til å flytte inn og utføre oppgaver fra det tidspunktet de leverer søknad elektronisk, samt å unnta dem UDIs søknadsgebyr som nesten tilsvarer en månedslønn.

Dessuten bør saksbehandlingstiden ned i karantenesaker hvor vertsfamilier er mistenkt for å misbruke au pairen.

Det er også behov for at både au pairer og vertsfamilier får mer kunnskap.

I dag er det frivillig for au pairer å delta på informasjonsmøter. Vertsfamilier skal kun bestå et halvtimes nettkurs. Dette er ikke tilstrekkelig.

Alle au pairer og vertsfamilier burde delta på obligatoriske informasjonsmøter for å sikre at begge parter har kunnskap om rettighetene og pliktene innenfor ordningen.

Vertsfamilier har her et særlig ansvar.

Familier strekker seg langt

Andre tiltak kan være å innføre tilsynsordninger eller gjennomgå regelverk og praksis knyttet til skatt og feriepenger.

Dette oppleves i dag som komplisert og krevende både for au pairer og vertsfamilier.

For det er ikke slik at de fleste vertsfamilier forsøker å utnytte ordningen. I Caritas er vi daglig i kontakt med familier som kontakter oss for å sikre at de forstår regelverket, og som strekker seg langt for at au pairen skal ha det bra.

Så kanskje vi kan prøve å forbedre ordningen først? Kanskje kan ordningen bli bedre, både for norske familier i tidsklemme og unge mennesker som ønsker nye muligheter og erfaringer?

Les også

  1. Norsk Folkehjelp: Utlendingsdirektoratet har ikke fulgt med i timen

  2. UDI-direktøren: «Bookingtid hos politiet skaper utfordringer»

  3. UDI: Justisministerens au pair hadde ikke lov til å bo hos ham mens hun ventet på å levere søknad

  4. Kallmyrs au pair til NRK gjennom egen advokat: – Jobbet ikke hos Kallmyr da jeg bodde der som gjest


Les mer om

  1. Au pair
  2. Jøran Kallmyr
  3. Familie
  4. Tidsklemma