Krisetiltak for oljebransjen bør ikke fremme ulønnsomme investeringer | Geir Asheim, Michael Hoel, Karine Nyborg

Olje- og energiminister Tina Bru (H) (bildet) annonserte at Norge kutter i oljeproduksjonen «for å sikre norske interesser», skriver innleggsforfatterne. Bildet er tatt i en annen anledning. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Tvert om gir krisen en god anledning til omstilling fra petroleumsvirksomhet til grønnere, mer fremtidsrettet aktivitet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Oljeminister Tina Bru lytter til finansminister Jan Tore Sanner som presenterer regjeringens forslag til midlertidige endringer i skattesystemet for olje- og gassnæringen.

Oljebransjen er i trøbbel, og det er ikke opplagt at krisen bare er midlertidig.

Vårens dramatiske oljeprisfall har sin bakgrunn i to ulike hendelser som begge har gitt lavere oljepris: redusert etterspørsel etter olje grunnet pandemien og økt global oljeproduksjon knyttet til internasjonal priskrig på olje.

Mens etterspørselen kan ta seg opp igjen når pandemien er over, kan priskrigen ha skapt forventninger om fortsatt uro og varig lavere oljepriser.

Planlagte oljeinvesteringer kan dermed ha blitt ulønnsomme også på lang sikt.

Les også

SSB tror norsk lavkonjunktur vil vare i flere år: – Det er bråstopp

God anledning til omstilling

En akutt krise kan kreve tiltak for utsatte lokalsamfunn og grupper, og vi deler bekymringene for leverandørindustrien. Men staten bør ikke bidra til at investeringer som er blitt ulønnsomme, likevel gjennomføres.

Tvert om gir krisen en god anledning til omstilling fra petroleumsvirksomhet til grønnere, mer fremtidsrettet aktivitet.

Nettopp fordi oljebransjen nå har mindre behov for leverandørindustriens kompetanse, arbeidskraft og kapitalutstyr, vil produksjonstapet i oljesektoren bli begrenset om slike ressurser flyttes andre steder. Eventuell krisestøtte bør derfor ikke knyttes spesifikt til petroleumsvirksomhet, men legge til rette for overgang til annen aktivitet.

Spesielt kan dette være et gunstig tidspunkt å trappe opp større tiltak som bidrar til å realisere myndighetenes klimapolitiske mål - som utvikling av vindkraft til havs.

Geir Asheim, professor, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Investeringsvennlig?

Interesseorganisasjonen Norsk Olje og Gass (NOG) har foreslått midlertidige endringer av oljeskattesystemet for å stimulere oljeinvesteringene. De ønsker at alle skattefradrag knyttet til investeringer på sokkelen, skal gis straks i stedet for å fordeles over flere år, som i dagens system.

Finansdepartementet har lenge ment at dagens oljeskattesystem er investeringsvennlig: Prosjekter kan bli privatøkonomisk lønnsomme selv om de ville vært ulønnsomme uten oljeskatt, grunnet sjenerøse skattefradrag.

Andre, inkludert bransjen selv, har ment at fradragene tvert om er for små. Uenigheten har spesielt dreid seg om hvorvidt diskonteringsrenten - en justering for at fradragene gis over tid, ikke umiddelbart - er passe høy. Med NOGs forslag faller denne uenigheten bort: Fradragene gis umiddelbart, da trengs ingen diskontering.

Michael Hoel, professor emeritus, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Begge regnemåter gir derfor samme svar for NOGs foreslåtte system: Det er svært investeringsvennlig. Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl har beregnet at selv et prosjekt der samlede driftsinntekter bare utgjør drøyt 55 prosent av investeringskostnadene, regnet i nåverdi før skatt, vil bli lønnsomt for oljeselskapet etter skatt.

Med departementets regnemåte er systemet faktisk omtrent like investeringsvennlig allerede i dag. Med bransjens regnemåte vil systemet bli betydelig mer investeringsvennlig. Selv om partene strides om hvorvidt dagens system subsidierer oljeinvesteringer, er det altså ingen tvil om at det vil bli slik med NOGs forslag.

Hvis bransjens problem ikke er lav langsiktig lønnsomhet, men mangel på likviditet grunnet uro i kapitalmarkedene, kan problemet løses enklere: Staten kan tilby kriselån på markedsmessige betingelser, uten endringer i skattesystemet.

Karine Nyborg, professor, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Bør fremme grønn omstilling

Vi har tidligere påpekt at global klimapolitikk blir mer effektiv dersom produsentland begrenser tilbudet av fossile brensler, ikke bare etterspørselen etter dem. Hittil har norske myndigheter virket lite villige til å ta slike initiativ.

Den 29. april annonserte imidlertid olje- og energiminister Tina Bru (H) at Norge kutter i oljeproduksjonen «for å sikre norske interesser», antagelig med sikte på å bidra til å få oljeprisen opp.

Om myndighetene samtidig innfører tiltak som kan tolkes som investeringsstimulerende, kan dette oppfattes i det internasjonale markedet som et signal i stikk motsatt retning, og samtidig svekke Norges ry som pådriver i internasjonalt klimaarbeid.

Krisetiltak bør fremme grønn omstilling, ikke hindre den. Skal global oppvarming holdes innen rimelige grenser, kan nasjonale myndigheter ikke subsidiere utvinning av fossile brensler. Det må også gjelde Norge.

Torsdag, etter at innlegget var levert til Aftenposten, foreslo regjeringen støttetiltak for oljesektoren. Disse har likhetstrekk med NOGs forslag omtalt i vår tekst, men er mindre investeringsvennlige.