Et fiskeripolitisk totalhavari | Lena Amalie Hamnes
Skal regjeringen trumfe gjennom stortingsbehandling i den viktigste fiskeripolitiske saken i moderne tid, uten tanke for Riksrevisjonens alvorlige kritikk? Det er en hån mot demokratiet.
Hvem skal eie retten til å fiske? Hvordan får vi mest samfunnsøkonomisk verdiskaping ut av landets største fornybare naturressurs?
Ville vi godtatt en politikk der kontinentalsokkelen ble gitt bort til noen få industriselskap og privatpersoner og fremtidens oljefond havnet på kontoer i utenlandske skatteparadis? Neppe.
Men når det gjelder våre felles fiskeressurser, lees det knapt på et øyenlokk.
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk mot fiskeripolitikken
Sterke protester
Kjernen i Riksrevisjonens kritikk av fiskeripolitikken er at store samfunnsverdier i form av retten til å fiske (kvoter), er konsentrert på svært få hender, at vi har fått færre og større fartøy, det utenlandske eierskapet har økt og at de vanvittige kvoteprisene hindrer rekruttering.
Fiskerettighetene forsvinner ut av fellesskapets skattkiste uten at konsekvenser for samfunn og samfunnsøkonomien er utredet. Lokalsamfunn betaler prisen.
Mange forslag i regjeringens «Kvotemelding» vil utvilsomt forsterke den feilslåtte politikken Riksrevisoren kritiserer. Det er en brutal og arrogant maktpolitikk fra regjeringens side når de med støtte fra Fremskrittspartiet presser gjennom en stortingsbehandling allerede 7. mai, tross protester fra store deler av næringen, en samlet opposisjon og ordførere kysten rundt.
Maktkynisme
Regjeringens maktkynisme kan ikke tolkes på annet vis enn at de negative følgene av fiskeripolitikken de siste tiårene, er en ønsket politikk. En slik holdning fra Høyre og Frp er til å kjenne igjen, men det er nesten ikke til å tro at Venstre og KrF støtter en slik overkjøring.
Forslagene i stortingsmeldingen legger seg stort sett i gamle skyttergraver i stedet for å stake ut en ny strategi for fremtiden. En slitt og avflasset vegg blir ikke bedre om man klatter ny maling på toppen. I utredningene unnlates helt en tilnærming der fordelingen mellom ulike fartøygrupper og fordeling mellom trål- og kystflåte drøftes. Det måtte en riksrevisor til.
Hvor er de grundige vurderingene rundt sammenhengen mellom forbrukeradferd, marked, klima og en moderne kvotepolitikk? Hvor er de offensive forslagene til en nasjonal strategi for hvordan vi i sterkere grad kan utnytte de strategiske inntjeningsmulighetene i eksport av ferske fiskeprodukter til vårt «nærmarked», Europa?
Aftenposten mener: Det haster med å rydde opp i lakseoppdretten
Nasjonens reservekonto
Noe av svaret kan være at aktører som har store økonomiske incentiver, er lite interessert i spørsmålene som naturlig nok må følge en slik tankegang:
- Hvilke flåtegrupper leverer fersk fisk?
- Hvilke flåtegrupper og fangstredskap leverer den beste kvaliteten?
- Hvilke flåtegrupper og fangstredskap er mest bærekraftige og har lavest klimautslipp?
- Hvilke flåtegrupper skaper størst aktivitet i sine lokalsamfunn?
Ingen må være i tvil om de svimlende verdiene av den evigvarende pengemaskinen som svømmer rundt i havet som nasjonens reservekonto. Derfor må vi ha en fiskeripolitikk som ivaretar samfunnets langsiktige interesser.
Kan noen sende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad biografien om Jens Evensen?
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
