Debatt

Kort sagt, mandag 11. mai

  • Debattredaksjonen

Gjengangerkriminelle og skoletilbud. Utenlandsstudenter og lån. Kvotesystemet for fiskerinæringen. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Gjengangerkriminelle ungdommers skoletilbud

A-Magasinet 30. april forteller om to brødre som ble Oslos verste ungdomskriminelle. Hvordan skal samfunnet håndtere den økende gruppen av unge gjengangerkriminelle, som ifølge Aftenposten har økt fra 88 i 2015 til 188 i 2019. Har skole, barnevernet og politiet sviktet?

Nei, utfordringene er så store at utdanningsbyråden i Oslo bør sørge for opplæringsarenaer tilpasset elever som er så utagerende at de ødelegger for store deler av sine skolers medelever. Det vil bli dyrt. På kort sikt er det økonomisk hensiktsmessig å la ungdomskriminelle elever gå i normalskolen. På sikt er det ulønnsomt å la ungdomskriminelle elever ødelegge så mye for seg selv, for sine medelever og for lærere.

Det er uholdbart for medelever, de kriminelle elevene selv og lærere som ikke er utdannet for slike utfordringer, å la fåtallige, men økende antall gjengangerkriminelle ungdommer gå i vanlig skole. De får ikke den pedagogiske og sosiale oppfølgingen de trenger. De gjengangerkriminelle trenger andre alternative opplæringsarenaer enn normalskolen kan gi dem.

Jan Jørgen Skartveit, lektor


Norske utenlandsstudenter pådrar seg kjempelån

Peter Flo Grinde-Hollevik skriver i Si ;D at han må betale 800.000 kroner årlig for å gå på drømmeskolen i USA. Dette er dessverre ikke uvanlig.

Norske utenlandsstudenter som tar fireårig bachelor, sitter ofte igjen med over 1,1 millioner kroner i studiegjeld – også de som ikke går på prestisjeskoler. Hollevik mener at studenter bør få mer i støtte fra Lånekassen, og at støtten dekket mer for noen år siden.

Dette stemmer og har hovedsakelig to grunner: Kronekursen har sunket kraftig i forhold til den amerikanske dollaren, og skolepengene i USA øker drastisk årlig.

Regjeringen møtte denne utfordringen med å innføre et nytt tilleggslån på 100.000 kroner i 2017. Dermed sitter studenter som tar en fireårig grad i utlandet, igjen med 400.000 kroner i lån på toppen av det studenter før dem gjorde.

Dette vil antagelig bli en utfordring for nyutdannede i årene fremover som vi ennå ikke har sett resultatet av, spesielt nå som studielån påvirker muligheter for boliglån.

Myndighetene ønsker at flere studenter reiser ut. Da bør også studiestøtten være gunstigere. En større del av støtten bør være stipend, og det bør komme tydeligere frem fra Lånekassens nettsider hvor mye studielån studentene sitter igjen med.

Norske myndigheter kan også inngå avtaler med universiteter i USA for å redusere skolepengene. Norge-Amerika Foreningen (NORAM) har avtaler med anerkjente skoler som tilbyr rause stipend til norske studenter.

Heldigvis kan man ta en utdanning i USA uten å ta et fullt lån fra Lånekassen. Det finnes flere stipendmuligheter fra kilder i Norge og USA, og flere amerikanske universiteter tilbyr norske studenter stipend. Kostnadene kan også kuttes på andre måter.

NORAM og EducationUSA hjelper studenter med USA-drømmen uten å måtte ty til maks støtte fra Lånekassen.

NORAM er nonprofit og har gjennom 100 år gitt gratis veiledning og stipend for studier i USA.

Ane Louise Rud, leder, stipendprogram, Norge-Amerika Foreningen (NORAM)


Et fremtidsrettet kvotesystem for fiskerinæringen

Kvotemeldingen er den første helhetlige gjennomgangen av fiskerinæringen. Ifølge næringen selv kom avklaringene i grevens tid, etter en lang periode med uforutsigbarhet og utdaterte regler. Ifølge Ap bør vi holde en anspent næring på pinebenken lenger.

Det varaordfører i Vågan, Lena Amalie Hamnes (Ap), kaller et forhastet fiskeripolitisk havari og maktkynisme, er store avklaringer næringen har ventet på lenge. Norges Fiskarlag og arbeidsgiverorganisasjonen Fiskebåt har gitt tydelige signaler om at Riksrevisjonens rapport ikke bør utsette kvotemeldingen. Det kan virke som om Hamnes er villig til å kaste fiskerne under bussen for å score et billig politisk poeng.

Kvotemeldingen svarer på Riksrevisjonens mest sentrale punkter og er et produkt av innspill fra næringen selv. Den er ikke perfekt og fortsatt ikke så enkel som mange kanskje ønsker, fordi ulike hensyn ikke er enkle å forene. Som alt annet i politikken er dette et kompromiss, i denne omgang mellom nødvendig effektivitet og størst mulig aktivitet. Nå får vi et bedre system for fiskerinæringen.

Tom-Christer Nilsen, fiskeripolitisk talsperson i Høyre

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Lånekassen
  3. Studielån
  4. Norges Fiskarlag
  5. Ungdomskriminalitet
  6. Skole og utdanning
  7. Fiskeri