Domstoler i lokalsamfunnet bidrar til at folk har tillit til domstolene | Liv Synnøve Taraldsrud

Tiden med koronarestriksjoner har vist at de små og mellomstore domstolene har sin berettigelse.

Justis- og beredskapsdepartementet har nå avsluttet høring med flere forslag til ny domstolsstruktur som innebærer en dramatisk reduksjon i antall domstoler. Et flertall av representantene på Stortinget har gitt uttrykk for at det ikke er ønskelig med store endringer i dagens domstolsstruktur.

Mediene har referert til dommere som er uenige med stortingsflertallet. Vi ønsker å uttrykke at denne uenigheten ikke gjelder alle dommere og at mange er sterkt kritiske til det blant annet Dommerforeningen har uttrykt.

Nedstengte domstoler

Tiden med koronarestriksjoner har medført mange nedstengte domstoler. Denne perioden har vist at de små og mellomstore domstolene har sin berettigelse. Det er behov for å dele opp samfunnskritisk virksomhet i mindre enheter som ikke er like sårbare som store virksomheter. Det må tenkes nytt om desentralisering, oppgaveløsing i små enheter og spredning av virksomhet i krisetid.

En viktig del av argumentasjonen for større domstoler gjelder behov for økt kunnskap blant dommere og krav til spesialisering. Det sies at norsk rett er blitt så komplisert og internasjonalisert at det kreves store fagmiljøer for å behandle sakene. Det er imidlertid sjelden domstolene har slike kompliserte saker til behandling.

Hovedtyngden av dommernes arbeid består av å finne riktig faktum. Det er bevisvurdering og ikke jus. Dette er noe enhver dommer er godt i stand til uten store fagmiljøer. I saker som er mer kompliserte, handler det om å organisere arbeidet slik at dommerne gis tid til å sette seg inn i sakene og skrive dom. Det dreier seg mer om god organisering og ledelse enn store faglige miljøer.

Flere alternativer til store miljøer

Det kan tenkes alternativer til store faglige enheter:

• Det er mulig å ansette dommere i flere domstoler for å bedre fleksibilitet og ressursutnyttelse.

• Saker kan overføres mellom domstoler.

• Det kan opprettes en pool av dommere for særlig kompliserte sakstyper som kan kobles inn ved behandlingen av vanskelige saker, eller ved behov for styrking av domstolens ressurser.

• Det kan opprettes kontaktnett på tvers av domstolene og utveksles erfaring, blant annet ved regionale faggrupper i barnesaker.

• Det kan stilles krav til etterutdanning av dommere for deres mulighet til å behandle konkrete sakstyper.

• Elektronisk kommunikasjon kan øke samarbeid og styrke faglige bånd mellom domstolene. Dette har vært prøvd ut under koronatiden og har gitt dommerne økt kompetanse på ny teknologi.

Økt tillit

Vi mener domstoler i lokalsamfunnet bidrar til at folk har tillit til domstolene. Vi ser at der domstolen forsvinner fra lokalmiljøet, trekker advokatene seg ut eller velger ikke å etablere seg. Tilgang til profesjonell rettshjelp er viktig for folks rettssikkerhet. Lokale domstoler innebærer stor grad av tidsbesparelse og miljøgevinst. Parter som advokater, aktorer, forsvarere, meddommere, vitner osv. må ikke bruke tid på å komme til domstolen, men sparer samfunnet for arbeidsfravær og miljøbelastning.

Liv Synnøve Taraldsrud skriver på vegne av dommerne i Kongsberg og Eiker tingrett

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter