Debatt

Kort sagt, fredag 5. juni

  • Debattredaksjonen

Krisehjelp til anleggsbransjen. Test for livmorhalskreft. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Feil på feil

Politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil B. Alstadheim, skriver 29. mai at «(anleggs) bransjen har nok å gjøre fra før. Den trenger ikke krisehjelp». Den bastante påstanden begrunnes med regjeringen viser til at aktørene i bransjen venter «full kapasitetsutnyttelse de kommende 18 månedene». Fakta er hverken på Alstadheim eller regjeringens side.

Uttalelsen om kapasitetssituasjonen er hentet fra stortingsproposisjonen (Prop. 127 S) om tiltakspakken som ble presentert sist fredag. Mindre kjent er det at regjeringens analyse av anleggsbransjen tar utgangspunkt i en kartlegging gjennomført av Oslo Economics og Atkins Norge. Den ble bestilt av Finansdepartementet, og funnene er samlet i en rapport på 15 sider.

Den såkalte kartleggingen er basert på 17 intervjuer med aktører i anleggsbransjen, hvorav en håndfull er entreprenører. Små og mellomstore bedrifter, som utgjør hovedtyngden av norsk entreprenørbransje, er ikke blitt involvert i det hele tatt.
Hvis Alstadheim tar seg bryet med å lese rapporten – undertegnende kan forsikre om at det ikke tar lang tid – vil han også oppdage at det er et misforhold mellom analyse og konklusjon. Blant annet påpekes det at usikkerheten knyttet til utviklingen for den private og kommunale delen av anleggsmarkedet, er stor.

Likevel konkluderer Oslo Economics og Atkins Norge at etterspørselen på anleggssiden vil være ganske upåvirket av koronasituasjonen. Forklaringen på dette synes å være enkel: Gruppen som er mest avhengig av de oppdragsgiverne som det er størst usikkerhet ved – små og mellomstore entreprenører – ble aldri tatt med i kartleggingen.

Til sammenligning har Maskinentreprenørenes Forbund de siste månedene gjennomført markedsundersøkelser hvor vi har mottatt svar fra 800–900 entreprenører. Det utlyses langt færre oppdrag enn i fjor. Mange entreprenører er bekymret for om de vil ha jobb nok til å sysselsette egne ansatte til høsten og inn i 2021.

Det er svært kritikkverdig at Finansdepartementet og regjeringen baserer viktig politikkvalg på såpass svakt faglig grunnlag. I tillegg skapes det feil oppfatning av virkeligheten i en av Norges viktigste distriktsnæringer, som i neste omgang gjentas av kommentatorer.

Julie Brodtkorp, administrerende direktør, Maskinentreprenørenes Forbund


Norskutviklet test kan redusere tilfeller av livmorhalskreft

På ett år, fra 2017 til 2018, døde 20 prosent flere kvinner av livmorhalskreft. Mange unge. For de unge kvinnene, og deres familie og venner, er det meningsløst og uforståelig. For oss som leger er det hjerteskjærende, når vi vet det kunne vært unngått. Det er den doble tragedien.

Livmorhalskreft er den vanligste kreftformen for unge kvinner. Oppdages sykdommen tidlig, vil rask behandling gi store sjanser for å bli helt frisk. Likevel ser vi at forekomsten øker, og at mange dør av livmorhalskreft. Mange av disse unge kvinnene testet seg. De fulgte livmorhalsprogrammet. Likevel utviklet de livmorhalskreft. Det har med testmetoden å gjøre. Unge kvinner testes ved at livmorhalsprøven blir analysert manuelt i et mikroskop. Det er en vanskelig og ressurskrevende oppgave.

Siden det er menneskelig å gjøre feil, skjer det dessverre for ofte at celleforandringer eller forstadier til kreft overses, slik at livreddende behandling forsinkes. Konsekvensen er at for mange av kvinnene utvikler livmorhalskreft.

De siste fem årene er det utbetalt mer enn 60 millioner kroner i erstatning til kvinner som har fått kreft, til tross for at de testet seg og hadde «normale» celleprøver. Da er det betimelig å spørre hva mer vi kan gjøre for å oppdage celleforandringer og unngå at unge kvinner utvikler livmorhalskreft?
Løsningene er her – kvalitetssikring finnes.

Det er vanskelig å analysere celleprøver manuelt. Vi har derfor valgt å kvalitetssikre «normale» celleprøver med en norskutviklet tilleggstest. Det gjør vi fordi vi ønsker å minimere risikoen for at vi gjør feil som kan ramme våre unge kvinnelige pasienter. Forskning viser at det virker. Vi oppdager flere oversette celleforandringer. Kostnadene er marginale. Og gevinstene er store.
Nå er tiden inne for at dette må bli et tilbud til alle unge kvinner – uavhengig av bosted. Da kan vi sikre reell trygghet for unge kvinner som tester seg. Da kan vi redde liv. Kjære Bent Høie, tiden er overmoden.

Sveinung Sørbye, dr.med., klinisk patologi, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Bjørn Westre, overlege, avd. for patologi, Ålesund Sjukehus og Khalid Al-Shibli, dr. med., avd. for patologi, Nordlandssykehuset


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Livmorhalskreft
  3. Test
  4. Bent Høie

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 10. august

  2. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 6. august

  4. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 5. august

  5. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 4. august

  6. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.