Debatt

Kort sagt, torsdag 11. juni

  • Debattredaksjonen

Ny lov om etterretningstjenesten. Barnevernet og omsorsgssvikt. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For lettbeint om ny e-tjenestelov

Nupis Karsten Friis og Vegard Valther Hansen oppfordret Stortinget 2. juni om å vedta ny lov om etterretningstjenesten. Lovforslaget er en klar forbedring fra det kontroversielle forslaget som ble sendt på høring.

Borte er muligheten til å overvåke to ledd ut i kommunikasjonskjeden. Advokater skal tale de overvåkedes sak. Kontroll skal innebygges i tekniske løsninger. Men Friis og Hansen skøyter over noen viktige utfordringer. Ikke minst den såkalte nedkjølingseffekten.

Det er følelsen av å bli observert som endrer adferd, ikke at det faktisk skjer. Argumenter som at e-tjenesten ikke bryr seg om nordmenns kommunikasjon, eller at e-tjenesten må forholde seg til lover og regler, blir for lettbeint.

Norge er et gjennomdigitalisert samfunn. Det er her vi kommuniserer, søker etter informasjon og debatterer. At vi kan bli «skuddredde», må tas alvorlig. Ja, kommersielle selskaper samler inn mye data for videresalg. Men det er en substansiell forskjell på «frivillig» overvåking i sosiale medier og statlig overvåking.

Vi kan ikke gi staten mandater basert på at «alle andre gjør det». Vi må ikke underspille hvilken endring den nye loven innebærer.
Forsvarsdepartementet erkjenner at vi ikke klarer å filtrere bort norsk datatrafikk. Implementeringen vil koste mye penger og kan ha konsekvenser for kildevernet, demokratisk debatt og tillit til de hemmelige tjenestene.

Faktum er at vi ikke vet hva langtidseffekten av omfattende datainnsamling er. At regjeringspartner Venstre tok dissens, vitner om at dette ikke er så ukomplisert som Friis og Hansen vil ha det til.

Utenriks- og forsvarskomiteen har sendt sin innstilling til Stortinget. Vi trenger loven som sannsynligvis vedtas på torsdag. Men vi må samtidig være ærlige om systemets slagside og mulige negative effekter.

Bare se til USA. Dette er ikke tiden for å bagatellisere ytringsfriheten.

Vivi Ringnes, forsker, Institutt for forsvarsstudier/ Forsvarets høgskole

Hva er riktig medisin for barnevernet?

Bufdir-direktør Mari Trommald hevder 3. juni at det er feil medisin å stille barnevernsansatte personlig ansvarlige når det begås offentlig omsorgssvikt i barnevernet. Hun mener at ansvaret ligger hos fylkesnemndene, domstolene og kommunens ledelse, og at Bufdir må ta sin del av ansvaret.

Men hvem i det offentlige skal stå til ansvar for et barns ødelagte liv? Når et barn blir utsatt for overgrep, inntrer det straffereaksjoner. Offentlige overgrep må også møtes med reaksjoner. Omsorgsovertagelser er kompliserte og sammensatte. Det som slår en, er at et statlig fagdirektorat ikke har et kvalitetssikringssystem som kan hindre offentlig omsorgssvikt.

Rettslig behandling gir ingen garanti for kvalitative og riktige avgjørelser. Direktøren overser at når barnevernet og sakkyndige treffer sine konklusjoner på sviktende faglig grunnlag, er det premisser som følger saken både i fylkesnemnd og i rettssystemet. Hovedproblemet er utilstrekkelig og manglende kompetanse.

Kompliserte og sammensatte barnevernssaker kan ikke håndteres av én yrkesgruppe alene. Det krever tverrfaglig og helhetlig tilnærming. Når familier opplever manglende tillit til barnevernet, er det fordi barnevernsarbeidere har manglende relasjonskompetanse, som handler om kunnskapsbasert forståelse, tillit, innlevelse, respekt og personlig egnethet.

Dette er utdanningens store utfordring i dag, og det er adskillig tilgjengelig forskningsbasert kunnskap som ikke tas i bruk. Dette er medisinen barnevernet trenger. Det er påfallende at direktøren ikke nevner utdanningssektoren som ansvarlig instans. Problemene er ikke manglende kunnskap om forvaltning eller jus, men mangel på basale kunnskaper og ferdigheter i å forstå og behandle mennesker.

Trommald beskriver barnevernsarbeidere som saksbehandlere. De er først og fremst menneskebehandlere. Den formelle behandlingen er fullstendig avhengig av kompetent faglig vurdering og utredning. Utdanningen i dag har et snevert faglig grunnlag. Forslaget til masterutdanning gir ikke løfter om endring. Barnevernets medisin er å etablere en kompetent tverrfaglig tilnærming.

Tore Nyseter, pensjonist, har tidligere vært barnevernsarbeider, sosialsjef og leder av FOU-avdelingen i KS

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Overvåking
  3. Barnevern
  4. Etterretning
  5. Forsvarsdepartementet
  6. Debatt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 16. september