Debatt

Kort sagt, onsdag 13. november

Psykologtittelen. Oslos eldste kirker. Integrering. En mer miljøvennlig transportsektor. Melding av personskader. Dette er dagens kortinnlegg.

  • Debattredaksjonen

La masterne i psykologi få tittelen sivilpsykolog

Professorene Anne-Kari Torgalsbøen og Geir Kaufmann er i Aftenposten uenige om hvilken tittel fremtidens psykologer skal få lov til å bruke. Jeg savner en smule nytenkning fra dem begge.

Da Rådet ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo på slutten av 80-tallet vedtok at instituttet først og fremst skulle innrette seg mot opplæring av klinikere, protesterte noen få. Jeg leverte en innstilling om hvordan organisasjonspsykologiens stilling skulle ivaretas ved instituttet. Vi ble grundig nedstemt.

Vi vet hvordan det gikk. I dag finnes to typer psykologer i dette landet, de med tre pluss to års masterutdanning og de med seks års profesjonsutdanning. Bare de siste har rett til å bruke tittelen psykolog. Jeg mener også masterne bør få nyte godt av den status og tillit psykologtittelen gir.

Mitt forslag er at masterne får tittelen sivilpsykolog. Forstavelsen sivil viser at de er en yrkesgruppe som ikke bærer uniform (som helsepersonell gjør), og at de tilbyr tjenester til alle borgere i dette landet – ikke bare til en spesiell gruppe, slik klinikerne gjør. Med to typer psykologer har alle vunnet og alle kan bli fornøyd. Brukerne av psykologtjenester vil garantert ikke bli forvirret av forskjellen. Tvert imot.

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi


De eldste kirkene i Oslo

I Aftenposten 10. november påstår kulturministeren at «Gamlebyen kirke er byens nest eldste gudshus». Det er den imidlertid ikke – ja, faktisk så havner den ikke engang på pallplass. De tre eldste kirkene i Oslo er nemlig som følger:

1. Gamle Aker kirke (begynnelsen av 1100-tallet).

2. Oslo domkirke (1699).

3. Akershus slottskirke (1741).

Gamlebyen kirke ble først innviet i 1796, så den havner på den sure fjerdeplassen.

Frode Korslund, Oslo


Avsporing som hemmer integrering

I svar «Feilaktig om integrering» 9. november, til min kronikk, «Integrering fra muslimske land går dårlig» 7. november, skriver rektor Vibeche Holte: «Kjell Erik Eilertsens fremstilling skaper fordommer og fiendebilder».

Hun skriver: «Eilertsen ser ut til å mene at flyktninger fra muslimske land har lav sysselsetting fordi de kommer fra muslimske land». Nei, jeg mener ikke det. Jeg ber samfunnsforskere forklare et faktum.

Videre: «Eilertsen ”glemmer” å nevne at de også er fattige land i den tredje verden, uten velfungerende skolesystem». Feil. Jeg sammenligner islamsk landbakgrunn med bakgrunn fra andre fattige land i den tredje verden.
Hun hopper lettvint over at krigsflyktninger fra Sri Lanka og Vietnam klarer seg bedre i arbeidsmarkedet enn f.eks. pakistanere, marokkanere og tyrkere. Hun peker på språkbarrierer, som om arabisk og tyrkisk ligger lenger unna norsk enn tamil og vietnamesisk.

Vibeche Holte kan ikke ha forstått innholdet i kronikken. Svaret ser ut til å preges av faktafrykt og berøringsangst, og hennes avsporing hemmer integrering, noe som er tankevekkende fra en som er rektor i Voksenopplæringen.

Kjell Erik Eilertsen, tidligere journalist, sivilingeniør/MBA


Er endring virkelig ikke mulig?

Aftenposten viste i en artikkel mandag 4. november til trafikkforskere som spår at bilen vil bli mer dominerende i transportsektoren i 2050 enn i dag, og at vi ikke greier å få flere til å gå, sykle eller reise kollektivt med dagens løsninger. Vi i Venstre er enige i at endringen i retning av en mer miljøvennlig transportsektor går for sakte. Samtidig vet vi at endring er mulig. Ingen trodde på Venstre når vi i 2012 ville ha 100.000 elbiler i 2020. Nå vet vi fasiten – i 2019 har vi bikket 250.000 elbiler. Dette er et resultat av at vi har kjempet for elbilfordelene i mange år.

I juni kom rapporten «Teknologi for bærekraftig bevegelsesfrihet og mobilitet», som peker på endringspotensialet i transportsektoren i årene fremover. Mulighetene som skisseres i ekspertutvalgets rapport er enorme. For privatpersoner i form av raskere, tryggere og billigere transport. For samfunnet gjennom reduserte kostnader, færre ulykker og lavere klimagassutslipp.

Men disse gevinstene kommer ikke av seg selv. Det trengs fremtidsrettede beslutninger fra politikere, en målrettet innsats fra forskningsmiljø og næringsliv og et regelverk som fremmer utviklingen. Derfor står Venstre for en politikk der vi vil ha mer av det som nytter. Vi vil fortsette å prioritere kollektivtrafikken, sykkelveiene og den nye teknologien. Venstre har mange års erfaring med å snu utviklingen i grønn retning. Folk tar gjerne grønne valg, så lenge vi gjør det enkelt for dem.

Guri Melby og Jon Gunnes, stortingsrepresentanter (V)


Pasientskader må meldes

Overlege Trude Basso tar opp et viktig tema når hun i et debattinnlegg i Aftenposten beskriver mangelfull rapportering av avvik på sykehus. Å lære av uønskede hendelser og feil er avgjørende for å gjøre tjenestene bedre og pasientene tryggere. Den viktigste læringen skjer der behandlingen finner sted.

Bare 33 prosent av sakene som har fått medhold hos Norsk pasientskadeerstatning, er registrert som avvik i sykehusene. Uønskede hendelser og pasientskader må registreres i sykehusene. Ansatte må oppleve at avvikene blir tatt tak i og at noe blir gjort for å hindre at de gjentas. Åpenhet er viktig. Feil kan skje, og vi må bruke erfaringene til å lære av hverandre.

Sykehusene melder avvik til mange instanser. Meldeportalen «En vei inn» etableres nå for å gjøre det enklere å melde, unngå dobbeltrapportering og forebygge underrapportering. Vi har avviklet ordningen der sykehusene meldte fra til Helsedirektoratet om alle hendelser som har ført til eller kunne ført til skade på pasienter. Vi har i stedet etablert en undersøkelseskommisjon og utvidet varselsordningen til Helsetilsynet.

Pasienter som er blitt påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal informeres om hva som har skjedd og om hva som gjøres for å unngå at dette skjer igjen. De skal også få vite om adgangen til å søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning. Å oppfylle disse pasientrettighetene blir vanskelig uten åpenhet og registrering av pasientskadene i sykehusets systemer.

Bent Høie, helseminister (H)

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Psykologi
  3. Oslo
  4. Integrering
  5. Innvandring
  6. Guri Melby
  7. Elbil

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 26. juni

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 27. juni

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 25. juni

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 23. juni

  5. DEBATT

    Dagens kortinnlegg, mandag 22. juni

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 18. juni