Debatt

Den viktigste helsedebatten

Valgkampen kommer til å handle om helse. Men ikke om de viktigste helseproblemene.

0001192546.jpg

  • Tor Levin Hofgaard

Det sitter tusenvis av pasienter «nederst ved bordet» som ikke får svar av de folkevalgte. De blir neglisjert.

Skal vi dømme etter de politiske debattene hittil, er inntrykket at helseutfordringene våre handler om kreft, køer og kapasitet. Det er feil. Det helt store folkeproblemet er psykisk helse. Får du psykiske helseplager kan du ha begrunnet frykt for at det ikke blir oppdaget i tide, og dermed heller ikke riktig behandlet, eller prioritert.

Alvorlig

Bildet er alvorlig: Halvparten av all psykisk lidelse inntreffer før 14-års alder. Psykiske og nevrologiske tilstander er den ledende årsak til sykdomsbyrde blant unge mennesker (10-24 år). Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 prosent mer enn kreft, 50 prosent mer enn hjerte/kar og står for 40 prosent av sykefravær og uføretrygdkostnader. Og det er ikke behandlingen som gjør lidelsene dyre, men alle indirekte kostnader: sykmelding, stønader, trygd. Prislappen på det hele: 70 milliarder, ifølge statsbudsjettet. Det er noen nye sykehusbygg, det.

Depresjon står for halvparten av disse kostnadene. I snitt medfører depresjon 21 tapte arbeidsår pr. tilfelle. Faren for tidlig død er som for røyking. I dag når vi kun 16 prosent med riktig behandling. Med gode behandlings— og forebyggingstiltak kunne vi firedoblet effekten. Mange kunne fått bedre liv og redusert risiko for tidlig død, og vært i aktivt arbeid mye lenger.

Helsedebatten er blitt bedrøvelig forutsigbar: Det synlige, det konkrete, og gjerne det akutte, får oppmerksomhet. «Sykehuskøene må vekk», sier Erna Solberg og Siv Jensen. «Historien om norsk kreftbehandling er god, men vi skal bli enda bedre», sier Jens Stoltenberg. Men folk med psykiske lidelser er lei av slagord og retoriske poenger. Floskler som «nye ideer og nye løsninger», «stø kurs» og «mer private løsninger» holder ikke. Vi trenger mer enn slagord.

De folkevalgtes unnlatelsessynder er forstemmende. Det kan synes som om Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2008) er blitt en sovepute for politikerne. Jobben er liksom gjort? Det er mer enn en stortingsperiode siden opptrappingsplanen tok slutt - og det er langt igjen før pasientgruppen er sikret behandlingstilbud.

Sjelden utenfor Stortinget

Fraværet av engasjement betyr kanskje at plenen utenfor Stortinget og Dagsrevyens oppslag er viktigere enn problemer som rammer mange? Mennesker med psykiske lidelser står sjelden foran Stortinget utstyrt med raseri og bannere. De har nok med å klare hverdagen.

Jeg utfordrer politikerne:

  1. Gi psykisk helse plass i alle helsedebatter.
  2. Kjenn fakta om psykisk helses hovedutfordringer, og hvordan dere vil skape endring.
  3. Gjenkjenn gale premisser i debattene, og før riktig debatt.
  4. Gi debattene om psykisk helse det samme høyrøstede engasjement og frekke retorikk som somatikken. Først når politikerne klarer alt dette får vi helsedebatt om de store utfordringer som gjenstår.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 5. januar

  2. KRONIKK

    Gi oss et helsevesen som først og fremst er hjelpsomt, ikke lønnsomt!

  3. KRONIKK

    Ja, man kan bli frisk av schizofreni | Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen

  4. KRONIKK

    Norsk psykiatri er verre enn sitt rykte

  5. DEBATT

    Også behandling hos psykolog kan gi bivirkninger

  6. DEBATT

    La oss snakke om svingdørspasientene | Jørgen Flor