Debatt

Regjering og storting manglet et forsvarlig faggrunnlag for å beslutte riving av Y-blokken | Ellen de Vibe

  • Ellen de Vibe
    Sivilarkitekt og tidligere byplansjef

Dronebilde av Y-blokken. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Kulturminneverdier er ikke konsekvensutredet, og planforslag for mulig bevaring mangler.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Byutvikling skal debatteres. Sosiologen Foucault har sagt at debatt er viktigere enn den bygde byen. Samtidig har visse byggverk egenverdi utover gruppers stilpreferanser, og debatteknikk om «dem og oss», slik sosiolog Kjetil Rolness fremmer, klargjør derfor lite.

Byutvikling tar tid. Når Y-blokken kritiseres fordi den ble utformet lenge etter at Høyblokken ble bygget, så mangler forståelse av prosessenes kompleksitet. Vi argumenterer ikke for å rive Oslo rådhus selv om det tok 30 år å ferdigstille bygget. Mange viktige anlegg endres og omformes over tid: Det kongelige slott ble ikke ferdigstilt som planlagt, og Stortingets senere tilbygg gir en ny helhet.

Ellen de Vibe Foto: Kolstad, Tom

Forenkling å angripe Y-blokken som modernistisk

Samspillet mellom bygningene og kunsten i Regjeringskvartalet er viktig. Vi foreslår ikke nå å rive byggene rundt Rådhusets borggård eller flytte kunsten som er en del av byggverket. Kunsten i Y-blokken anses av kunsthistorikere som Espen Johnsen, Øystein Ustvedt og Bente Solbakken som mer fullendt enn kunsten i H-blokken og må derfor vektlegges mer enn antall kunstverk i H-blokken.

Det er også en overforenkling å angripe Y-blokken som modernistisk byggverk. Erling Viksjø var en sen-modernist som ble kritisert blant annet av arkitektene Mjelva og Korsmo for å bruke fasadedekorasjoner som Picasso-utsmykning eller striper og ruter av frigjort, sandblåst elvegrus. Viksjø introduserte altså fasadeutsmykning i den moderne arkitekturen.

I ettertid fikk Picasso i oppdrag å utsmykke Arkitektenes hus i Barcelona. Han ville jobbe sammen med Viksjø og med samme type teknikker som på Y-blokken. Den norske arkitekturen påvirket altså Picassos senere kunstutvikling i Europa.

Byutvikling handler om å avveie ulike interesser. Det kan gjelde byggets bruk, trafikk, omgivelsene eller folks tilgjengelighet. Vi må velge hvilke hensyn som er viktigst å ivareta ved å lese eksisterende bygninger og byroms kvaliteter, mangler og muligheter. Først når disse egenskapene er analyserte og prioriterte, kan vi sikre god byutvikling og byggekunst.

Plan- og bygningsloven stiller krav til konsekvensutredning som gir rammer for planalternativer for utbyggingsprosjekter. Y-blokkens kulturminneverdier er ikke konsekvensutredet, og planforslag for mulig bevaring mangler. Jeg mener derfor at regjering og storting manglet et forsvarlig faggrunnlag for å beslutte riving. Dette kan rettes opp ved å foreta en mulighetsstudie for bevaringsalternativet, slik både Oslo arkitekthøyskole og Plan- og bygningsetaten har vist kan skje på ulike måter.

Les også

Håkon Bleken: Uenighet er demokratiets bærebjelke

Åpne for uteservering?

Noen sier Y-blokken er nydelig, men gir ikke rom for byliv. Byliv kjennetegnes av at allmennheten kan bevege seg fritt og bruke byrom uten å ha et ærend der. I arbeidet med Bilfritt byliv erfarte Oslo kommune at bylivet oppsto lettest når aktivitet i de tilgrensende byggene hadde publikumsrelaterte funksjoner som ga liv i gatene.

Byliv dreier seg altså like mye om byggets innhold som dets form. Selv om mange hundre arbeidstagere vil bevege seg ut og inn av regjeringsbyggene, så er det sannsynlig at byggene vil begrense allmennhetens byliv, slik også dagens regjeringsbygninger gjør.

En åpning for økt byliv vil også kunne oppnås ved en bevisst bearbeiding av Y-blokken. Hva med å fjerne vegetasjon mellom trappeløpet over Ring 1 og den nordre fløyen av Y-blokken og åpne for uteservering? Eller på arealet inn mot Høyblokken: Kan vi åpne opp deler av den buede fasaden av Y-blokken og legge publikumsrelaterte funksjoner der? Mulighetene er mye større enn det som er blitt utforsket for Oslos regjeringskvartal.

Reguleringsplanen fra Statsbygg for regjeringskvartalet stiller krav til klimaberegninger. I tillegg har regjeringen nylig forsterket klimaprofilen i stortingsmeldingen som ble behandlet av Stortinget i juni ved å angi at Regjeringskvartalet skal være ledende i bruk av klimavennlige løsninger.

Statsbygg har i sitt tiårige utviklingsprogram for klimavennlig byggeri (FutureBuilt) angitt at den beste måten å bygge klimavennlig på, er å bruke dagens bygninger heller enn å bygge nytt. Dette er en klok holdning som bør få effekt for Y-blokken.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Arkitektur
  3. Regjeringskvartalet
  4. Bevaring

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Denne uken forsvinner dette kunstverket

  2. KULTUR

    Slik skal publikum få oppleve Picassos kunst i det nye regjeringskvartalet.

  3. OSLOBY

    Klager på riving av Y-blokken: – Alternativer er ikke utredet slik loven krever

  4. KRONIKK

    Hva er det med Y-blokken? Hvorfor betyr dette bygget så mye for noen av oss?

  5. DEBATT

    Hva om Y-blokken lignet på det kongelige slott, Astrup?

  6. KOMMENTAR

    Farvel Picasso, her kommer et trygt og grønt regjeringskvartal