Innbyggerne må ha adgang til domstolene, også i Nord-Norge | Jon Gudbrand Fliflet
Rettshjelpstilbudet i Nord-Norge vil antagelig svekkes dersom flere tingretter legges ned. Det er alvorlig for rettssikkerheten.
Harald Stanghelle skrev i Aftenposten 24. juli at det i Nord-Norge oser ekte forbannelse og dyp mistillit av et opprør som er til å forstå.
Han viser til nedleggelsen av Andøya flystasjon, politireformen og sviktende luftambulanseberedskap.
Små tingretter for fall?
Om det samme sinnet føles på vegne av domstolene, skal være usagt. For de små domstolene og rettshjelpstilbudet i Nord-Norge er det likevel grunn til bekymring.
I oktober kommer Domstolkommisjonens utredning om domstolsstrukturen. Flere av landets små tingretter ligger i Nord-Norge. Disse står i fare for å bli nedlagt.
Les også: De er noen av Norges viktigste dommere. Nå kaster de nytt lys over hva som skjer bak kulissene.
Adgang til domstolene
Vurderingen av domstolsstrukturen må ta utgangspunkt i retten til adgang, eller tilgang, til domstolene. Denne retten skal sikre at borgerne kan nyttiggjøre seg sine rettigheter.
Det kan nevnes at Grunnlovens paragraf 95 gir enhver rett til å få sin sak prøvd for domstolene. Paragraf 98 slår videre fast at alle er like for loven. Dette er direktiver som både Domstolkommisjonen og Stortinget må ha in mente.
Å hevde sin rett bør ikke være vanskeligere nordpå enn det er sørpå.
En tingretts sårbarhet ved eventuelle forfall hos dommerne kan i dette perspektivet ikke være avgjørende.
Med de store avstandene i Nord-Norge må det forventes at mange advokater flytter dersom tingretten blir nedlagt og reisetiden blir lengre enn i dag. Mange steder kan det være snakk om flere timer i økt reisetid pr. dag. Færre advokatkontorer svekker muligheten til å få rettshjelp og dermed adgangen til domstolene. Det hjelper lite å ha rett om man ikke får rett.
Dessuten, politiet vitner ofte i retten. Lengre reisevei til retten vil gi mindre tid for politiet til å utføre sine kjerneoppgaver.
Les også: 2018 ble et annus horribilis for rettsstaten. Her er fire ønsker for et bedre 2019. | Malcolm Langford og Jon Wessel-Aas
En lettvint løsning
Argumentet for sammenslåing og nedleggelse er at større tingretter gir bedre kompetanse hos dommerne, større uavhengighet og raskere saksavvikling.
Hvor store fordelene egentlig vil være, kan diskuteres. Bevisvurderingen, som ofte er det mest krevende i en sak, gjøres av dommeren som har saken. Selv om det er en fordel å ha flere kolleger å diskutere juridiske spørsmål med, kan en dommer også få tak i fagfeller gjennom telefonen dersom man sliter med å knekke en faglig nøtt. Telefonen kan være den fremste rettskilde.
For å øke dommernes faglige kompetanse har kursing og etterutdanning antagelig mer for seg. Men, det koster penger. Investeringer i domstolene gir dessverre liten politisk gevinst.
Veien videre
Domstolene er en del av borgernes vern mot urett. Rettshjelpstilbudet i Nord-Norge vil antagelig svekkes dersom flere tingretter legges ned. Det er alvorlig for rettssikkerheten.
Domstolenes uavhengighet og adgangen til domstolene må snarere styrkes. For eksempel, for å sikre Norges Banks uavhengighet fastsettes bankens budsjett av bankens representantskap uten Stortingets og regjeringens medvirkning. Kanskje man bør diskutere lignende ordninger for den tredje statsmakt?
