Debatt

Hvorfor holdes universitetene lukket, mens barnehagene åpnes? | Nils Chr. Stenseth

Hvor er forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i denne debatten?

Universitetene (her Blindern i Oslo) burde åpne kontorer og laboratorier for forskerne, mener innleggsforfatteren. Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

  • Nils Chr. Stenseth
    Professor, Universitetet i Oslo

Som universitetsansatt føles det underlig å observere at universitetene er lukket for de ansatte, mens barnehagene, riktignok med en del begrensninger, er åpne.

I Norge legger vi opp til en kunnskapsbasert politikk og forvaltning. En god del av den kunnskapen vi bygger denne politikken på, er utviklet ved våre universiteter.

Nils Chr. Stenseth er professor ved Universitetet i Oslo.

Det er også ved våre universiteter vi finner mange av våre fremste frie forskningsformidlere og -rådgivere. Dette, sammen med den undervisningen universitetene tilbyr, gjør dem til meget viktige – åpne – samfunnsinstitusjoner.

Det er vanskelig å forstå hvorfor ikke universitetene i størst mulig grad kan være åpne for ansatte, mens barnehagene nå gradvis blir åpnet.

Ansatte bør ha fri adgang

Våre 28.000 studenter bør fortsatt, som hovedregel, bli undervist gjennom digitale plattformer. Det er for øvrig imponerende å se hvordan universitetene på rekordtid har fått dette til. Langt på vei fungerer det også bra med hjemmekontor for de ansatte – men ikke alltid.

En meget viktig del av forskernes hverdag er å finne frem til de gode forskningsspørsmålene, og de kommer man erfaringsmessig lettest til gjennom møter ansikt til ansikt.

Derfor bør ansatte ha rimelig fri adgang til universitetets kontorer og laboratorier når dette er nødvendig for å oppnå god forskningskvalitet.

Smittevernregler om to meters avstand og ikke mer enn fem personer i samme møte, må selvsagt overholdes.

Les også

Slik gikk den store digitale omstillingen etter koronakrisen | Malcolm Langford og Elisabeth Gording Stang

Hemmer forskernes arbeid

Slik det nå er, med fullstendig lukking av universitetet og strenge og byråkratiske rutiner for å få adgang til bygninger, hemmer dette forskernes arbeid.

Dette er spesielt kritisk for unge forskere og midlertidig ansatte. Pr. dags dato har de ikke fått konkret informasjon om kompensasjon for tapt arbeidstid og tapt forskningsarbeid i form av forlengede kontrakter.

Lukkingen er også meget kritisk for dem som skal søke Forskningsrådet om midler innen 20. mai. I mange tilfeller gjelder dette lønn til unge, talentfulle og midlertidig ansatte forskere – eller til viktige karrierebyggende arbeider for nytilsatte i fast stilling.

Unge folk kan gå glipp av et helt år og kanskje måtte oppgi en forskerkarriere. Skal man få til gode søknader som gir uttelling, kreves det mer enn tilgang på PC på et hjemmekontor. Det krever dynamisk interaksjon innen forskningsgruppen.

Burde stått på barrikadene

Det er verdt å se hva andre gjør. Ved for eksempel Tsinghua-universitetet i Beijing går all kursundervisning digitalt, men de ansatte får adgang til universitetets bygninger.

Alle blir sjekket ved inngangen for å se om de er ansatte eller har feber, noe som enkelt kunne gjøres også i Norge. Ved Beijing Normal University påser man at antallet mennesker i bygningene holdes på 30–50 prosent av det normale.

Hvor er forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i denne debatten? Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) er ofte på banen og snakker om skoler og barnehager.

Asheim burde stått sammen med Melby på barrikadene til forsvar for kunnskapen og forskningen – det være seg der den fremskaffes og der den formidles til folk i grunnskolen og oppover.

  1. Les også

    Studentorganisasjon: – Vi savner klare retningslinjer

  2. Les også

    Asheim ber universitetene planlegge for alternative eksamensformer

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Forskning og vitenskap
  3. Universitet
  4. Hjemmekontor
  5. Henrik Asheim
  6. Guri Melby
  7. Debatt

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Nå øker smitten i Italias suksessregion. En superspreder får skylden.

  2. VERDEN

    Direkteblogg om korona

  3. VERDEN

    Fransk bussjåfør nektet passasjerer om bord uten munnbind – hjernedød etter angrep

  4. KULTUR

    «Lilyhammer»-skuespiller (41) død etter koronasmitte

  5. VERDEN

    EU og Norge sier nei. Nå frykter en feriefavoritt fullstendig kollaps.

  6. NORGE

    Forskerne testet tre mulige koronamedisiner. Nå har de lagt to av dem til side.